Dramatisk tittel, men slik er det. Det er desember. Coronaviruset er det første jeg sjekker hver morgen. Jeg ignorerer fullstendig dagens smittetall på VG. Det er min kommune jeg sjekker slavisk hver morgen. Junior har hatt en vanskelig høst og vinter. Utredning på utredning. Medisinutprøvinger og tiltak. Han har atferd det blir vanskeligere å vanskeligere… Continue reading Når redsel tar over hverdagen.
Barna kom hjem fra avlastning på mandag. Junior hadde masse tics, men heldigvis hadde vi en fin aktivitet som ventet. Far og mor hadde handlet lego. Og når man kjøper lego, kan man nå skanne de inn på en app. Det gjør jobben til mamma noe enklere. Appoppskriften er litt tydeligere enn tegningene. På tirsdag… Continue reading Ny dag, nye muligheter
Jeg sitter hjemme, barna er endelig på skolen. Spisestuebordet svømmer over av kalendere, klistremerkebilder, loggen min, registreringsskjemaer og penner. Det er grønn for den adferden, rød for den. Det er viktig å få satt opp kalenderne deres ferdig for uka, med bare bilder til junior og en blanding av bilder og tekst til tulla. På… Continue reading Hverdagstress…
Snakk om hjerteknuser <3 Det er sent på kvelden. Barna er lagt, men klemmen og ordene sitter i meg ennå. Han har ikke godt språk, men han kan jammen få sagt det. Med tanke på autismen er jeg alltid takknemlig for hvert ord han kan bruke. Alle begreper er trenet inn med nøye uttenkte pedagogiske… Continue reading «Jeg vil ikke miste deg, mamma»
Da har vi kommet dit i kampen mot Covid 19. Munnbind… Nå er det foreløpig bare råd om munnbind til visse tider, i visse situasjoner og i visse områder (rushtrafikk på kollektivtransport i Oslo og Indre Østfold). Men dette er noe vi alle må være forberedt på kan komme til der du bor avhengig av… Continue reading Munnbind og mennesker med spesielle behov.
For nesten 2 år siden søkte jeg på bil. Da hadde vi hatt enda en kamp i bilen. Turene våre ble kortere og kortere hvis vi skulle kjøre sammen alle sammen. For når det blir for mye lyd fra den ene, så trigges den andre. Sånn er det bare! Og sånn er det for mange… Continue reading Bileventyret
Ja, for noen betaler en ganske høy pris for at samfunnet skal holde kontroll på smitten. Noen tiltak forstår jeg godt, andre forstår jeg en god del mindre av. Jeg har noen eksempler: Støttekontakttjenesten. Her i Porsgrunn er diverse restriksjoner satt inn på denne tjenesten. Man skal kunne holde avstand til personen man er støttekontakt… Continue reading Covid 19s skjulte tapere.
Det er ikke få utfordringer som skulle treffe en liten familie på et lite år. Frem til jul klarte jeg å holde liv i bloggen, men så gikk det i stå her. Ikke bare måtte vi begynne på ocd medisiner i romjula for å hjelpe junior, men det som allerede hadde vært en lang utredning… Continue reading 2020 – annus horribilis… igjen!
Da var kalenderen igang. Det er flere år siden vi begynte med pakkekalender. I år kommer milepælene frem. Tulla vår skjønte med en gang systemet med gave nummer 1 på 1. desember, nummer 2 på 2. desember også videre. Dette var deilig. Å kunne snakke med henne og vite at hun forsto. Bruke ord alle… Continue reading Julen i annerledeshuset 2019
Dette har jeg aldri hørt fra en forelder til et neurotypisk barn. Barn uten funskjonsnedsettelser har foreldre som blir lei, oppgitt, sinte, frustrerte. Ja, alle følelser foreldre har ovenfor barna sine, på godt og vondt. Men jeg har enda til gode å høre noen av disse «normale» foreldrene til «normale» barn føle et behov for… Continue reading «Jeg lover, jeg elsker barnet mitt!»
