Dramatisk tittel, men slik er det. Det er desember. Coronaviruset er det første jeg sjekker hver morgen. Jeg ignorerer fullstendig dagens smittetall på VG. Det er min kommune jeg sjekker slavisk hver morgen. Junior har hatt en vanskelig høst og vinter. Utredning på utredning. Medisinutprøvinger og tiltak. Han har atferd det blir vanskeligere å vanskeligere… Continue reading Når redsel tar over hverdagen.
Barna kom hjem fra avlastning på mandag. Junior hadde masse tics, men heldigvis hadde vi en fin aktivitet som ventet. Far og mor hadde handlet lego. Og når man kjøper lego, kan man nå skanne de inn på en app. Det gjør jobben til mamma noe enklere. Appoppskriften er litt tydeligere enn tegningene. På tirsdag… Continue reading Ny dag, nye muligheter
Snakk om hjerteknuser <3 Det er sent på kvelden. Barna er lagt, men klemmen og ordene sitter i meg ennå. Han har ikke godt språk, men han kan jammen få sagt det. Med tanke på autismen er jeg alltid takknemlig for hvert ord han kan bruke. Alle begreper er trenet inn med nøye uttenkte pedagogiske… Continue reading «Jeg vil ikke miste deg, mamma»
Jeg skulle ønske du visste jobbenJobben som ligg bakBarnet som tilsynelatende fungererEller syns du kanskje jeg er lat?«Hvorfor treng de avlastning»- er det lett å tenkeJeg kunne også trengt litt friEin dag eller to uten mine sineLeve livet, uten å tenke på tidJeg skulle ønske du visste timetalletSom brukes til å forberede noens livLegge til… Continue reading Det jeg skulle ønske du visste..
Ragnes første innlegg på bloggen <3 Velkommen skal du være!!
Slutten av ferie kan være tøff…
Jeg liker egentlig ikke å treffe nye mennesker. Det er mange som ikke gjør det. Og desto mer offisiell situasjonen er, desto vanskeligere synes jeg det er. Jeg synes det å treffe lærer, rektor og assistenter kan være ubehagelig. Dette er det en vanlig familie må forholde seg til. Og kanskje en fastlege og en… Continue reading En autismediagnose og alle instansene som følger…
Husker du hvor utslitt jeg er? Det gjør jeg. Mest fordi at når jeg våkner om morgenen, er jeg like sliten som når jeg gikk å la meg. Men heldigvis er avlastning blitt bedre. Vi har, med den svarteste samvittigheten i historien, utvidet fra 2 dager i måneden til 3. Pluss 5 ekstra dager «flexidager»… Continue reading Kommunens sparekniv og avlastning!
Det er en treffende beskrivelse på følelsen jeg får når jeg tenker på fremtiden. Bekymringene ligger stort sett og presser på brystkassen min hele tiden. Forskjellen fra før og etter diagnosen er satt er betydelig. Når jeg ikke ante noe om autisme eller at noe ikke var helt som det skulle med de små barna… Continue reading Beltet rundt brystet…
Da er vi her… 2017 er over og i lyset av en uskrevet fremtid skal jeg ta meg tiden til å se tilbake på det gamle. Og når jeg tar meg tiden til å se tilbake er jeg imponert over hvordan vi får alt til å gå opp. Selv om vi på ingen måte klarer… Continue reading Refleksjoner over 2017
