Ja, for noen betaler en ganske høy pris for at samfunnet skal holde kontroll på smitten. Noen tiltak forstår jeg godt, andre forstår jeg en god del mindre av.

Jeg har noen eksempler:

Støttekontakttjenesten. Her i Porsgrunn er diverse restriksjoner satt inn på denne tjenesten. Man skal kunne holde avstand til personen man er støttekontakt for. Man kan ikke bruke offentlig transport. Jeg går ikke inn på alle reglene, da disse nok varierer over hele landet. Noe jeg egentlig protesterer på, det burde vært veileder som sa noe om hvilke regler som fantes basert på smittenivå i området… og at dette gjaldt landet over. Ferdig snakka. Men sånn er det ikke. Så det betyr at mennesker som ikke har BPA, men støttekontakt er avhengig av at vedkommende har lappen og ikke på noe punkt må ta på den man er støttekontakt for… Jeg er skeptisk. Dette er nødvendigvis nødt til å hindre mange i å benytte seg av støttekontaktvedtaket sitt. Her i huset er det ihvertfall ikke uten problemer.

Fornøyelsesparker/akvarier m.m. Hvis jeg kunne forstå at man skal holde avstandsregler og kollektivtransportreglene, så er dette mystisk for meg… Jeg kan til og med nevne i fleng. Når coronaen startet så innførte mange at reglene rundt «Vis hensyn» skulle begrenses. Først skulle man ikke kunne bruke den såkalte «først i køen» funksjonen mer enn en gang PER DAG! Heldigvis var det mange nok som protesterte, og dermed ble det en gang per time de fleste steder.

Men når vi var i Bergen, der min lille gutt som ELSKER fisk og gledet seg glugg til å dra til akvariet, oppdaget vi at noen ikke tok hensyn i det hele tatt. Det var ikke engang mulig å ringe å avtale så man kunne forhåndsbestille inngang og komme rundt køen inn. Siden dette var det eneste vi hadde trengt hjelp til, måtte vi håndtere en svært skuffet gutt.

Med den erfaringen i sekken, valgte vi å droppe å bestille vår årlige tur til Kristiansand Dyrepark. Tross alt, det er kun en ting barna mine vil kjøre der og det er tømmerrenna. Resten av tiden er vi rundt å ser på dyr, sklir i sklier osv. Men siden vi ikke kan avslutte dagen med 5 til 6 turer på rappen i renna de elsker, så er det ikke noe poeng i. Og denne regelen skjønner jeg ikke heller. Vi har erfaring med at vi er inne i parken i kanskje opp til 2 timer. Først i køen bruker vi i tømmerrenna. I tømmerrenna er det egen inngang som er helt separert fra den andre køen. Hva er egentlig problemet?

Ikke misforstå meg, hvis du spør de som er ansvarlig, så har de sikkert en «god» grunn. Men alternativet er ikke veldig smittevernsforsvarlig, det kan jeg love deg. For siden mine to er vandt til dette nå, så er det tømmerrenna som MÅ være siste turene deres. Det MÅ være mange nok runder rundt til å dekke behovet. Utbruddet de vil få når jeg sier nei til en ny runde, kan skje hvor som helst. Barna skriker, kaster seg på bakken eller løper vekk. Kanskje inn i en gruppe mennesker. Kanskje inn i en kø. Så vi er helt avhengig av å kunne få tak i dem, stoppe dem. Meltdown i beste sendetid. MIDT i parken. Med gjerne hundrevis av mennesker.

Så sier jeg ja da, for å unngå meltdown. Vi går inn i den vanlige køen å venter. Nytt meltdown… samme problem.

Så disse nye reglene har kun gjort en ting. Noen av oss er ikke velkomne i fornøyelsesparker og lignende. Det er resultatet. Det er nemlig ikke bare rullestol som utløser et behov for annen tilkomst. Det er mange av oss. Og for noen går det, men for de som har det aller vanskligst… ja vi, vi må bli hjemme.

Brukerstyrte assistenter. Ryktene går om mennesker som har blitt nektet å besøke foreldrene sine pga. at de er avhengig av assistentene sine, men assistentene får ikke lov til å krysse kommunegrenser… Så hvis mamma og pappa flytta til hytta i nabokommunen når barnet hadde flyttet for seg selv. Ikke noe besøk… Det betyr jo at hvis du har venner som bor i nabokommunen kan du heller ikke besøke dem. Da må de overta ansvaret for å hjelpe deg med det du har assistent for.

Jeg skal stoppe der. Ikke fordi jeg ikke har flere ting å skrive om her, men rett og slett fordi innlegget vil bli lenger enn langt. Handikapforbundene river seg i håret. Diskrimineringen av mennesker med diverse funksjonshemminger har blomstret under Covid 19. Og regjering sammen med mange kommuner dukker bak sykdommen og bruker den som skjold istedenfor å se det for hva det er. Beviset for at diskrimineringen av funskjonshemmede i Norge er påtakelig og hverdagslig. Og vi lar det skje. De lar det skje. Våre folkevalgte…

For jeg vil bare ha sagt, vi bruker ordene våre feil. Funskjonshemmede ER ikke en svak gruppe. Vi gjør dem til en svak gruppe! I ord og handlinger. I vår evige ignoranse og selvopptatthet. Det er vi som velger dem til å styre landet vårt. Fordi vi ikke synes det gjør noe at noen må sitte hjemme, isolert fra alt som er gøy mens vi klager på lange køer ved ferger og at det er så mange folk overalt. Husk, du har mulighet til å se det. Du har bein til å gå på, du har bil du kan kjøre, du klarer å stå i en kø. DU er privilegert!

Og ja, Helene er sint.