Dramatisk tittel, men slik er det. Det er desember. Coronaviruset er det første jeg sjekker hver morgen. Jeg ignorerer fullstendig dagens smittetall på VG. Det er min kommune jeg sjekker slavisk hver morgen. Junior har hatt en vanskelig høst og vinter. Utredning på utredning. Medisinutprøvinger og tiltak. Han har atferd det blir vanskeligere å vanskeligere… Continue reading Når redsel tar over hverdagen.
Jeg sitter hjemme, barna er endelig på skolen. Spisestuebordet svømmer over av kalendere, klistremerkebilder, loggen min, registreringsskjemaer og penner. Det er grønn for den adferden, rød for den. Det er viktig å få satt opp kalenderne deres ferdig for uka, med bare bilder til junior og en blanding av bilder og tekst til tulla. På… Continue reading Hverdagstress…
Jeg har dessverre vært endel borte fra bloggen i det siste. Grunnen er at sommeren var beintøff og skolestart har vært ekstremt hektisk. Junior utviste noen enorme tegn på tvang og en intensivisering av det vi tror er ADHD symptomer. Når skolen startet opp igjen gikk tvangshandlingene ned igjen, og tulla begynte raskt å mistrives… Continue reading Borte bra, bloggen best 🙂
Har du noen gang hatt et mareritt om at du er naken ute blant folk? Du våkner skjelvende med hjerte i halsen og er dødsletta med engang du oppdager at du fortsatt er i senga di. Når jeg skal inn i et ansvarsgruppemøte, føler jeg det sånn hver gang. Det sitter 5 eller flere mennesker… Continue reading Naken i møte med det offentlige…
For det er vi jo, vi som så mange andre. Men mange i Norge opplever veldig vonde følelser på 17. mai. Vi liker ikke snakke om det, men de er der. De dukker av og til opp i blogger og en og annen utgave av «Si d!» i aftenposten. Dessverre finnes det mange grupper som… Continue reading 17. Mai, er vi så glad i…
Det stemmer nok. Jeg smiler sjeldent. Til mitt forsvar har jeg aldri vært veldig «smilete». Men jeg er nok mindre til å smile enn før. Det er mange grunner til det. Etter det som begynner å kunne karakteriseres som «mange år» er jeg i en situasjon der jeg er veldig sliten. Eller som Lars sier:… Continue reading Helene, du smiler så sjeldent…
For det er litt sånn. Det føles ihvertfall sånn når man står i «regnet». Med våre to raketter er det mye som må gjøres, tilrettelegges og jobbes med. Hvis noe nytt skjer, er det mange hensyn som må tas. Uansett hvem det gjelder. Denne gangen fikk jeg beskjeden av pappa som hadde hatt junior til… Continue reading Når det regner, så pøser det.
Første gang jeg opplevde det var kort tid etter at junior fikk diagnosen. En liten gutt som lå på gulvet og slo hodet hardt i flisgulvet på vei gjennom en garderobe i badeparken. Det var første gang jeg så det skikkelig. Og det skulle ikke være siste gang… «Selvskading er en vanlig tilleggsutfordring til autisme».… Continue reading Selvskading og autisme
Slutten av ferie kan være tøff…
I dag reflekterer Ragne over den vanskelige førjulstiden. Kanskje noe annerledes for de med ekstra utfordringer?
