Så lenge jeg kan huske, har jeg hatt dette problemet. Jeg har store problemer med å kjenne igjen ansikter! Jeg aner ofte ikke hvem folk er når jeg snakker med dem. Det er selvsagt unntak, venner og familie kjenner jeg igjen. Ansikter jeg ser ofte gjennom andre medier kan jeg etter en stund også kjenne… Continue reading Jeg kjenner deg ikke igjen!
Det kan, tro det eller ei, være vanskelig å skille dem fra hverandre. Sånn jeg opplever det, så er dårlige nyheter ting jeg ikke har makt over. Som for eksempel diagnosene til barna. De har jeg ingen makt over. Jeg kan ikke endre de, man kan ikke forebygge det (utover normal oppfølging under graviditet), og… Continue reading Dårlige nyheter eller gode nyheter?
Hva er egentlig skolevegring? Det er ikke enkelt å finne ut nøyaktig hva det er, eller hva det kommer av. For normale barn kan det manifestere seg når barnet har vært hjemme fra skolen en stund. Ifølge NHI er det vanlig for barnet å late som om det er sykt, utvise stor frykt for å dra… Continue reading Skolevegring
For det savner jeg av og til i denne jungelen en eller annen skjebne kastet meg inn i. En liten dose «rett fra levra»! For som mennesker er vi glade i floskler. Vi er glade i «hvite» løgner og vi vil gjerne pynte på sannheten. I min verden (og det er mange her med meg)… Continue reading Kan vi ikke være ærlige?
Dette er en frase som en hører jevnlig som forelder til barn med autisme. Ihvertfall så lenge de er små. Eller så hører du det under alle ordene deres. Det er nemlig ikke så lett å skjule hva man tenker som man gjerne tror det er. Jeg er en av dem som er ekstremt dårlig… Continue reading «Det gikk jo så bra sist»
Når noen dør, sender man blomster. Et kondolansekort, en blomst og en klem. Seremonier, begravelse, sanger som er skrevet nettopp for den hendelsen i livet. Det øyeblikket da livet endrer seg for en hel familie. Når noen faller fra og alt endrer seg. Det finnes flere slike sorger, men dette er nå vår: Når… Continue reading Sorgen man ikke sender blomster til…
Jeg er superfan av åpenhet rundt diagnosen til barna. Når diagnosen kom, og barnehagen opplevde at det å håndtere eldstemann med foreldre som kom og gikk kunne være vanskelig, skrev vi et brev. Dette brevet sendte vi ut til hele barnehagen. Responsen var super og vi sendte et nytt brev ut med tullas diagnose. Dessverre kan… Continue reading Hjelpemidler: Buttons
Her følger bloggens første (og kanskje eneste) gjesteinnlegg. Etter å ha fulgt madammens tasterier om stort, smått og snodig siden hun begynte med dette, må jeg innrømme at det oppleves som litt av en utfordring å skulle bidra med et innlegg. Jeg foreslo i sin tid at hun skulle kalle seg «Lektorfrue», men det forslaget… Continue reading Autismepappaens gjesteinnlegg: Første skoledag
Jeg vet hva du tenker… «er det noe som kan bli en greie??» Eller: «alle unger får litt dilla på plaster!» Vel det kan bli en greie. For begge mine søtnoser er plaster et emne. Og man skulle tro at det betydde at de var enige om hva plaster var… Men neida… Tulla ELSKER plaster…… Continue reading Plaster?
Da var den her, første dagen med faktisk skole. Morgenen gikk ad dundas… jeg hadde bommet med et brød i ukeshandlingen og oppdaget det først på søndag kveld. Problemet er at med oversensitiviteten til pjokken er det ingenting som er fullt så forferdelig som feil brød… Jeg krysset fingrene som en gal og håpet. Men… Continue reading Første faktiske Skoledag
