Du har vel hørt uttrykket: «Det krever en kvinne å føde et barn, men det krever en landsby å oppdra det!» Med barn med ASF eller andre utviklingsforstyrrelser burde det vel egentlig stå at det krever en kommune/nasjon. En landsby er litt lite i grunn. Den største ironien her er jo at de fleste opplever… Continue reading Det krever en landsby…
Vi har vært kjempeheldige! Vi søkte og fikk innvilget støttekontakt til junior. Det hele gikk raskt for seg og en kjempeoverraskelse fulgte. En hverdagshelt bestemte seg for å melde seg hos kommunen som støttekontakt! Camilla heter hun, og av en eller annen grunn så hun på sin tid og bestemte seg for å donere deler… Continue reading Ode til støttekontaktordningen!
Det er ikke helt uvanlig at dette spørsmålet dukker opp i hodene på mange når de ser på livene våre. Jeg opplever jevnlig at noen spør om jeg savner å jobbe eller andre maskerte måter å si «burde ikke du få deg noe annet å gjøre enn å leve og ånde autisme?» Og jeg kunne… Continue reading Hva med ditt liv? Ville du endret barnas diagnoser?
I løpet av de årene som har gått siden den første diagnosen ble satt her i hus, har mye skjedd. Og jeg ser at andre foreldre og fagfolk ser på oss som ressurssterke foreldre. Noen synes selvsagt ikke det også, men den store majoritet uttrykker at de ser på vår familie med undrende øyne og… Continue reading En forelder av funksjonshemmede barns bekjennelser
Vi føler oss ikke ofte som supre foreldre, men denne gangen fikk jeg kjenne litt på hvordan det er å føle seg dødsvellykket igjen! Og det trengte jeg!! Men, for å skru litt tilbake og forklare hva som faktisk har skjedd. Etter at den lille gutten vår begynte på skolen har vi blitt mer og… Continue reading Øyelegeseieren!!!
For hvordan går nyttårslaget for en familie med sensoriske utfordringer som vår? Vel, for mange familier er dette en vanskelig dag. Med smell og hyl, duft av krutt og røyken som siver over det ganske land. Her i huset er vi heldig, eller rettere sagt, vi er heldige i år. For i år fikk… Continue reading Nyttårsposten!
Jeg har skrevet om juledagene i relativt stor detalj, og tenkte jeg skulle holde meg til et litt mer overordnet tema i dette innlegget. For det kan være vanskelig å være en familie med tunge dager i julen. Mange tenker at når man har det tøft i julen er det fordi man har mistet noen… Continue reading Julen i Annerledeshusene
Jeg er ofte stolt av barna mine, men det er flere typer stolthet har jeg oppdaget. Etter at «diktatoren» (også kalt autisme) flyttet inn hos oss så har vi måttet revurdere tankesettet vårt mer enn noe annet. Det er lett å henge seg opp i alt det vanskelige i hverdagen, så derfor må man passe… Continue reading Mammas stolthet
Da var bleieslutt over for denne gang. Denne gangen kan jeg si at slaget er vunnet! Om enn kanskje krigen ikke er helt over. 2 ukers intensiv trening på do endte i at tulla har blitt stor jente og tisser ikke lenger i buksa. Hun holder på å genetralisere nummer 2, men dette er som forventet!… Continue reading Bleia – tulla= 0-1
Da var det på tide å klippe hår igjen da. Det vokser og vokser vet du… Forrige gang endte de med å hjelpe oss i barnehagen for å få klippet junior. Denne gangen kastet vi oss igang selv. Det er mildt sagt vanskelig å klippe en ål som hater lyd med en maskin. Etter mye… Continue reading Å klippe håret!
