Klein tittel jeg vet. Men jeg gjør meg klar til en bitteliten krig. Krigen er mot skamfølelsen man ofte føler over å motta tjenester. Jeg har lenge sittet på feil side av det gjerde, men nå har jeg fått nok. En stund tilbake satt jeg igjen på fergen til Sverige. Lars og jeg drar ganske… Continue reading Kampen mot skammen
Ein liten klump i magenen er alltid derNokre gonger veks denBlir stor, vond og nær Den kjem når andre glede segDen vokse av det andre ser som normaltDen ulme og brenn nede i magenMen det er vanskeleg å gjere den fortalt Endringar andre tek på sparketDå får du vondt inni degEi uhandterbar hardtslåande bøljeSom så… Continue reading «Mamma, eg har ein klump i magen»
En av flere typer sorg man kan oppleve når man får en barn med nedsatt funksjonsevne er en såkalt «Milepælsorg». Når man er forbi den altoppslukende sorgen over alt en kanskje har mistet eller garantert har mistet, så kommer heldigvis hverdagen tilbake. Jeg sier «heldigvis» for det er deilig å slippe å leve i denne… Continue reading Milepælsorg
Jeg har dessverre vært endel borte fra bloggen i det siste. Grunnen er at sommeren var beintøff og skolestart har vært ekstremt hektisk. Junior utviste noen enorme tegn på tvang og en intensivisering av det vi tror er ADHD symptomer. Når skolen startet opp igjen gikk tvangshandlingene ned igjen, og tulla begynte raskt å mistrives… Continue reading Borte bra, bloggen best 🙂
Hva er sorg for deg?
Til deg som sto på en parkeringsplass, så gutten min hoppe, flappe med hendene og oppføre seg rart. Du som dultet borti vennen din og pekte på gutten min. Dere lo godt da. Han så dere og forsto at det var ham dere lo av. Til deg som sa så fint: «Ja, det er vanskelig… Continue reading Til deg som peker og ler…
Har du noen gang hatt et mareritt om at du er naken ute blant folk? Du våkner skjelvende med hjerte i halsen og er dødsletta med engang du oppdager at du fortsatt er i senga di. Når jeg skal inn i et ansvarsgruppemøte, føler jeg det sånn hver gang. Det sitter 5 eller flere mennesker… Continue reading Naken i møte med det offentlige…
Det er merkeleg korleis vi menneske alltid set ting i bås, målar det oppimot kvarandre og dermed trekk ein konklusjon. Ein konklusjon om at naboen har lagt på seg i ferien, eller undrar oss over at den og den har hatt råd til det og det kjøpet. «Korleis har dei fått pengar til det?» Vi… Continue reading «Det ser ikkje ut som personen er så hardt ramma»
Ovale barn i en verden for firkanter!
Siste åra her utrykket « du må komme deg ut av komfortsona» vore mykje omtala. Om det er fordi vi nordmenn er blitt så bedageleg anlagt, at vi må ha noko slikt som pushar oss, det veit eg ikkje, men det er visst blitt viktigare og viktigare å komme i kontakt med sitt indre, utfordre… Continue reading Når livet skal levast,heilt ytterst på kanten til komfortsona
