Tulla vår er iferd med å gjøre seg ferdig med det siste året i barnehagen. Nystrand barnehage har lagt inn en arbeidsinnsats som gjør en mamma nesten på gråten. Sammen med verdens beste støtteassistent fra PPT, har tulla blitt tatt hånd om på en omsorgsfull, ansvarsfull og fantastisk måte. Rikke fra barnehagen og Gro fra… Continue reading Gode nyheter er kanskje langt fra hverandre, men enda bedre når de kommer!
Det er sånn «ekspertgruppen» til regjeringen omtaler rettigheten til spesialundervisning. «Nei, dette ble for vanskelig… Tror vi bare gir beng jeg! Uansett hva slags effekt dette har på de funksjonshemmede barna. Pytt.» Jeg burde vel ikke være overrasket, men allikevel er jeg det. For det er mange deler av samfunnet vi har i Norge som… Continue reading Denne rettigheten funker ikke som vi ville… da dropper vi den bare!
Og det er ikke lett å forklare hvor herlig det er med små barn og bursdag. Og med barn med funksjonshemming er det nesten litt ekstra kos må jeg si. Grunnen er ikke fordi det er så mye annerledes med dagen, for vi gjør jo så lite som mye utav det. Men de tingene som… Continue reading Mamma har hatt bursdag!
Har de fortjent skryt så skal de jaggu få det og! I løpet av min tid med skolebarn så har mye skjedd. Juniors skoleplass var en kamp uten like, det hele endte på dagsrevyen til og med. Til gjengjeld så fikk både han og et barn til plass på spesialavdelingen. Og en liten avdeling på… Continue reading Utviklingen av spesialavdeling for barn med autisme i Porsgrunn kommune.
Det er en lang vei fra a – b for mange, for noen er den nesten umenneskelig. For mennesker med autismespekterforstyrrelse kan veien fra et rom til et annet i samme bygg være en overgang for stor. Jeg husker for mange år siden at mamma fortalte meg om en elev hun hadde med autisme som… Continue reading Veien fra barnehage til skole – Overgang for barn med autisme
Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne… Der sto det, svart på hvitt. Tulla fylte alle kriterier. Og de hadde kapasitet! Og jeg trengte ikke klage! Ingen papirer å skrive, ingen telefoner å ta (tja, nesten da, måtte ringe IP-koordinator), ingen irritasjon, ingen frustrasjon, ingen følelse av håpløshet eller angst, bare et ganske enkelt JA!… Continue reading Skoleplass – UTEN KAMP!!
Da er vi her… 2017 er over og i lyset av en uskrevet fremtid skal jeg ta meg tiden til å se tilbake på det gamle. Og når jeg tar meg tiden til å se tilbake er jeg imponert over hvordan vi får alt til å gå opp. Selv om vi på ingen måte klarer… Continue reading Refleksjoner over 2017
I går var dagen her. Junior har hull i tennene og etter å ha prøvd alt, og jeg mener alt, måtte vi til narkosebehandling. Vi har gått til tannlege 7-12 ganger i året siden han begynte hos tannlegen. Vi har trent på å åpne munnen, telle tenner, pirke litt på tennene… men der stopper det.… Continue reading Narkose og tannbehandling
Forrige innlegg satte sinnene i kok, og andre ble nysgjerrig. Kort tid etter at en venninne hadde delt videre dukket det opp en melding fra ordføreren selv som gjerne ville ha et ord med meg for å lære mer. Og jeg, som ikke vet når jeg være stille, takket ja til invitasjonen 😉 Når jeg… Continue reading Møte med ordføreren
«Alle skal med» er ordene til arbeiderpartiet. Jeg bor i en arbeiderpartikommune. «Alle» er det vel ikke. Jeg kan selvsagt sette meg ned å klage på alle de kommunale avgjørelsene og støtteordningene kommunen har, for «alle» er absolutt ikke med her. «Alle» ser ut til å dreie seg om langt fra alle i en kommune… Continue reading «Alle skal med!» – Er inkludering egentlig inkludering??
