For det savner jeg av og til i denne jungelen en eller annen skjebne kastet meg inn i. En liten dose «rett fra levra»! For som mennesker er vi glade i floskler. Vi er glade i «hvite» løgner og vi vil gjerne pynte på sannheten. I min verden (og det er mange her med meg)… Continue reading Kan vi ikke være ærlige?
Dette er en frase som en hører jevnlig som forelder til barn med autisme. Ihvertfall så lenge de er små. Eller så hører du det under alle ordene deres. Det er nemlig ikke så lett å skjule hva man tenker som man gjerne tror det er. Jeg er en av dem som er ekstremt dårlig… Continue reading «Det gikk jo så bra sist»
Når noen dør, sender man blomster. Et kondolansekort, en blomst og en klem. Seremonier, begravelse, sanger som er skrevet nettopp for den hendelsen i livet. Det øyeblikket da livet endrer seg for en hel familie. Når noen faller fra og alt endrer seg. Det finnes flere slike sorger, men dette er nå vår: Når… Continue reading Sorgen man ikke sender blomster til…
Jeg er superfan av åpenhet rundt diagnosen til barna. Når diagnosen kom, og barnehagen opplevde at det å håndtere eldstemann med foreldre som kom og gikk kunne være vanskelig, skrev vi et brev. Dette brevet sendte vi ut til hele barnehagen. Responsen var super og vi sendte et nytt brev ut med tullas diagnose. Dessverre kan… Continue reading Hjelpemidler: Buttons
Her følger bloggens første (og kanskje eneste) gjesteinnlegg. Etter å ha fulgt madammens tasterier om stort, smått og snodig siden hun begynte med dette, må jeg innrømme at det oppleves som litt av en utfordring å skulle bidra med et innlegg. Jeg foreslo i sin tid at hun skulle kalle seg «Lektorfrue», men det forslaget… Continue reading Autismepappaens gjesteinnlegg: Første skoledag
Jeg vet hva du tenker… «er det noe som kan bli en greie??» Eller: «alle unger får litt dilla på plaster!» Vel det kan bli en greie. For begge mine søtnoser er plaster et emne. Og man skulle tro at det betydde at de var enige om hva plaster var… Men neida… Tulla ELSKER plaster…… Continue reading Plaster?
Da var den her, første dagen med faktisk skole. Morgenen gikk ad dundas… jeg hadde bommet med et brød i ukeshandlingen og oppdaget det først på søndag kveld. Problemet er at med oversensitiviteten til pjokken er det ingenting som er fullt så forferdelig som feil brød… Jeg krysset fingrene som en gal og håpet. Men… Continue reading Første faktiske Skoledag
Når pjokken fikk diagnosen var jeg ikke klar over dette. Han var 3 år og jeg synes egentlig ikke han trengte så mye oppfølging som barnehagen ga inntrykk av. Samtidig tvilte jeg ikke på at de snakket sant! Jeg mener, hvem ville jugd om noe sånt? Så utredningen gikk sin gang og diagnosen kom. Nå… Continue reading Autismens oppblomstringsperiode
Mandagen gikk på skinner stort sett, men jeg? Ja, jeg var et ufattelig vrak! Når taxien sto på utsiden av døren vår, trodde jeg at jeg skulle svime av! Alt var pakket og klart, han måtte bare ha på seg jakke og sko og så bar det ut i bilen. Jeg hadde skrevet klar lister.… Continue reading Dag 1 av mange på skolen!
Hjelpe meg da var vi her! I dag skal gutten min hentes i drosje og kjøres på SFO. Jeg har gått på nåler hele helgen. De fleste syntes jeg er overbeskyttende, og vanligvis ville jeg sagt at de bare ikke forstår hvor vanskelig det kan være for barna mine å være ute i denne verden… Continue reading Skolestart på Spesialavdeling for barn med autismespekterforstyrrelse
