Da var kalenderen igang. Det er flere år siden vi begynte med pakkekalender. I år kommer milepælene frem. Tulla vår skjønte med en gang systemet med gave nummer 1 på 1. desember, nummer 2 på 2. desember også videre. Dette var deilig. Å kunne snakke med henne og vite at hun forsto. Bruke ord alle bruker for å få barnet til å forstå er helt fantastisk.
Det betyr selvsagt ikke at hun ikke synes det er vanskelig å vente de første dagene. Vi måtte snakke om det flere ganger både 1. og 2. desember. Men at hun tramper litt med benet og klager på at hun er utålmodig og ikke vil vente, ja det er virkelig en annen verden!
Noe vanskeligere å forstå er det fortsatt for junior, men det så ut til, om enn jeg er mer usikker her, at han forsto det til slutt. 4. desember var frustrasjonen mer eller mindre borte.
Så er det mange lesere her på bloggen, og ikke alle har fått med dere at jeg har valgt meg som kampsak at julekalenderen ikke skal tilrettelegges her i huset. Dette virker rart for mange, og jeg har skrevet et tipsinnlegg på hvordan man kan tilrettelegge for en god julekalenderopplevelse før:
Grunnen til at jeg ikke tilrettelegger mer med kalendere er fordi barna håndterer det godt nok til at jeg har vært villig til å ta den kampen hvert år. Og for hvert år er den litt og litt lettere. Kalenderen er den eneste tingen i hele julen som skjer HVER dag i 24 dager. Det var også med i vurderingen når jeg valgte å lage kalender. For vi får 24 forsøk på å ha det hyggelig med den, og slik det er idag er det bare hygge i minst 20 av de dagene. Og det er den typen statestikk jeg liker <3
Men ikke alle barn er som mine. Noen synes dette er kjempevanskelig, og da er det ikke sikkert det er verdt det. Det må hver og en familie vurdere for seg tenker jeg!
Hos oss er julaften HELT tilrettelagt mine barn. Det er bare oss 4 tilstede, gavene kommer med jevne mellomrom utover dagen, og de bestemmer selv hva de vil ha til middag og hva de skal ha på seg. Det samme gjør vi voksne. Familiemedlemmer kommer tuslende innom i løpet av dagen hvis de har tid og gir gaven sin til barna i ro og fred. Hvis ikke er gaven levert tidligere på dagen (eller at jeg har bestilt det for dem) slik at vi bare drypper det utover.
Vi har ikke sang rundt juletreet. Vi har ikke grøt. Vi har ikke selskap. Vi har ikke krav om å sitte ved bordet med oss å spise. Vi har faktisk så få krav som vi er istand til å ha. De legger seg til samme tid som vanlig.
Det er trøblete for familiene våre når vi sier nei til å komme. For de ønsker å tilrettelegge for våre 2 raketter. Og jeg er villig til å prøve med de fleste selskap og arrangementer. Men akkurat julaften har jeg fredet. Den blir hjemme hos oss. Dagen med julegaver , trenger de en trygg base for å kunne ha en god dag. Sånn er det bare. I tillegg er julaften tidlig i ferien og for å slippe at stresset renner over til hver eneste dag etter det, må vi være litt restriktive. Vi vil jo alle ha en fin romjul også.
Slik er julen vår. Så håper jeg at alle tenker over at det er mange familier med lignende utfordringer som oss. En måte å gjøre det lettere å komme på besøk i julen er hvis du spør om det er noe du kan gjøre. Tillate at det blir litt forskjell på den ene ungen som trenger så mye mer enn de andre. Være raus <3 Det vet jeg de fleste ønsker å være!
