Autisme · Barn · Barnehage · Foreldre · Skole · Stress · Tilrettelegging · Trening

Veien fra barnehage til skole – Overgang for barn med autisme

Det er en lang vei fra a – b for mange, for noen er den nesten umenneskelig. For mennesker med autismespekterforstyrrelse kan veien fra et rom til et annet i samme bygg være en overgang for stor. Jeg husker for mange år siden at mamma fortalte meg om en elev hun hadde med autisme som fungerte som bare det helt til siste året. De kunne ikke forstå hva som gjorde dette året så annerledes enn de foregående. Ingen av tilrettelegginstiltakene var tatt bort og han hadde alt han hadde trengt før fortsatt. I kartleggingsprosessen ble det tydelig. De eldste på skolen hadde egen garderobe. Dette var forandring nok til å tippe flere års tilrettelegging og struktur.

For oss er dette runde 2 med overgang fra barnehage til skole. Det som er den enorme fordelen er selvsagt at nå når tulla skal over på skolen så har jeg allerede masse erfaring å legge bak tiltakene vi nå setter igang. Så jeg tenkte jeg skulle skrive ned mine tips for en god overgang.

Først og fremst er det tid du må ha. For oss skulle vi ta en avgjørelse på om tulla skulle i vanlig skole eller på spesialavdeling, og med dette som bakteppe har jeg lært fra tidligere at ingen setter dette igang for deg. Hvis du vil ha litt god tid til å finne utav alt du trenger i god nok tid til å ivareta en god overgang i tillegg bør du begynne tidlig. For meg begynte prosessen nest siste år før skolestart. Når det nærmet seg årets slutt i juni 2017 satte jeg meg ned og satte opp en liste over hva jeg trengte å vite for å kunne ta en avgjørelse på hvilken skole hun skulle på. I tillegg visste jeg at desto flere på “teamet” rundt tulla observerte med meg og så det jeg så, desto lettere ville det være å få den støtten jeg trengte når søknader eventuelt skulle sendes.

Vel inne i august tok jeg initiativ til de første møtene. Pedagogen fra SAF (Seksjon for autisme) og saksbehandler/sakkyndige fra PPT var tilstede på første møte.

Til ansvarsgruppemøte hadde fikk jeg invitert inn rektor fra nærskolen for å kunne starte det forholdet tidlig. Her avtalte vi et nytt møte som vi hadde på nærskolen. Her møtte sakkyndige, assistent fra barnehage og ergoterapeut. Rektor tok godt imot oss selv om det var høstferie. Innen møtet var over var det ingen tvil for noen av oss. Tulla hadde ingenting her å gjøre. Og siden alle hadde vært med, så ble det en enkel sak. Alle skrev sine anbefalinger ned og sakkyndige førte det inn i en utfyllende vurdering som ikke etterlot noe særlig til tilfeldighetene.

Så tips nummer 1. Begynn tidlig

Tips nummer 2. Sett igang selv, ingen andre kommer til å være ute i god tid for deg!

Med søknadsfristen 1. desember var vi ute i svært god tid med sakkyndig vurderinger og skolesøknader. Jeg passet på å sette opp nytt møte kort tid etter forventet svar på søknaden, vel vitende om at uansett svaret ville det bli mye som måtte gjøres i forkant av overgangen. 

Nå var vi heldige denne gangen og kom rett inn på avdelingen. Dette sparte oss for mye bortkastet tid i forhold til klagegang osv. Så når svaret kom sendte koordinator ut ny innkalling, med kun endring av sted og ikke dato.

Nå kommer endel av de mer praktiske måtene å løse en overgang på.

Tips nummer 3. Skolebesøk.

Hos oss tar barnehagens assistent med seg tulla på skolebesøk, første gang allerede før påske. Utover året drar hun på flere og flere besøk til hun er oppe i et besøk i uken. I tillegg til dette besøker skolens ansatte (lærer/vernepleier osv) tulla i barnehagen, slik at de også kan bli kjent der hun er tryggest.

Tips nummer 4. Kartlegging av evner. 

Vi er heldige i den forstand at vi har Eibi. Dette gjør at vi allerede har et godt etablert treningsregime med god kartlegging og dokumentasjon av ferdigheter. Skolen kommer til å komme og se på og være med på veiledning for å se hvor hun ligger an. Dette gir god grobunn for å utfordre henne nok, men ikke for mye.

Tips nummer 5. Hva skjer i 1. klasse?

På møte med skolen, spør hvilke regler og leker som er vanlig for den skolen. Kanskje kan barnehagen lære barna dette på forhånd slik at det å passe inn blir lettere. Kanskje barnet kan få låne 1. klasse bøker slik at man kan begynne innlæring før skolestart. Tross alt er det mer enn nok barnet må venne seg til i starten på skolen allikevel. Dessuten gjør det for all del ingenting at barnet har fått mer tid på seg på oppgavene eller enda bedre, at han eller hun kanskje er litt før de andre i klassen.

Tips nummer 6. Framsnakk skolen!

Prøv å passe på at du ikke snakker om potensielle utfordringer eller negativt ladede emner som har med skolen å gjøre. De kan være helt reelle, men noen ting bør man holde for seg selv, og i en overgang som allerede er tøff nok er det viktig å gi et så positivt inntrykk som mulig! Og hvem vet, kanskje det smitter over på deg og!

Dette er de tingene som blir gjort her hos oss, og det finnes mange fine veier til Rom. Så det viktigste tipset er allikevel alltid. Hva trenger ditt barn? For hvis ikke tiltakene er utarbeidet med barnet i sentrum, kan du sannsynligvis droppe veldig mange av dem. Det er barnet det skal fungere for, ikke de voksne!

Lykke til!!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *