Jeg har dessverre vært endel borte fra bloggen i det siste. Grunnen er at sommeren var beintøff og skolestart har vært ekstremt hektisk. Junior utviste noen enorme tegn på tvang og en intensivisering av det vi tror er ADHD symptomer. Når skolen startet opp igjen gikk tvangshandlingene ned igjen, og tulla begynte raskt å mistrives på skolen. Det ble en kamp for å holde humøret oppe daglig og masse fremsnakking av skolen.

Dette tar på. Jeg skulle gjerne gått inn i hva slags tvangshandlinger junior gjør, men for å ikke stigmatisere han mer enn det han allerede har blitt pga. disse handlingene, velger jeg å ikke dele nøyaktig hva det er han ikke helt klarer å stoppe med. Ikke misforstå den andre veien heller, jeg skammer meg på ingen måte, og alle våre venner og familie vet hva det går ut på uten å ha sett ham gjøre det, for skam er ikke det vi føler. Men av og til må privatlivet til junior trumfe mitt behov for å normalisere. Derfor velger jeg å ikke ha dette på trykk. Men sommeren har vært kjempeintens med disse handlingene som har vært oppimot 20 ganger i minuttet hele dagen. Og med søvnvansker som har vært dødstøft pga at handlingene også hindret ham fra å sove.

Heldigvis roet det seg ned når skolen startet og er nå på et veldig mye mer levelig nivå for både ham og oss rundt.

Som sagt var det tiden tullemor begynte å få trøbbel, med det jeg nå karakteriserer som gryende skoleangst/vegring. Hun vil ikke på skolen. Det er svært uvanlig at barn på spesialavdelinger utvikler skolevegring, og det vet jeg nå hvorfor. Bare en uke etter at jeg tar kontakt med skolen angående min bekymring, var et møte med meg på plass og tiltaksplan lagt. Det er noen ting skolen ikke har mulighet til å fikse, slik som at det per idag er for mange barn på avdelingen i forhold til plass. Bygget de er i er gammelt og lytt og selv om planer er lagt for en utbygging er dette en prosess som er lang og vanskelig. Men alt de kan gjøre noe med, var igang innen jeg nesten rakk å si ferdig ordet «skolevegring».

Derfor er jeg ikke redd at hun skal utvikle det, men det er en daglig jobb å snu trenden. Hun har dessverre en tendens til å se det negative fremfor det positive, og dermed må vi som voksne hjelpe henne med dette hele tiden. Dette har ført til enda tettere kontakt med skolen (flere telefonssamtaler i uka i tillegg til den vanlige kontaktboken vi alltid har), daglig jobbing for å holde humøret bra i overganger. Visualisering, planer, fremsnakking til henne direkte, mens vi voksne også passer på legge planer for morsomme ting som skal skje på skolen når hun har vært borte mer enn en vanlig helg. Slik som denne uken er tettpakket med annerledesdager da både torsdag og fredag er plandager, og i helgen skal junior ha bursdag. Derfor skal tulla på kafe med læreren sin på mandag.

Så sånn er hverdagen vår. Derfor har bloggen fått altfor lite oppmerksomhet. Men jeg har et mål om å være tilbake så mye jeg kan herfra og ut. De fleste som leser denne bloggen er jo selv foreldre til eller jobber med barn som mine, og derfor er jeg godt vant med at dere der ute har god forståelse av hvordan hverdagene kan ta helt overhånd på livet i et «annerledeshus».

Takk til alle dere som tålmodig har ventet på innlegg uten dom eller negative ord <3 Jeg har verdens beste lesere <3