For det ble det… veldig lang.
I fjor gjorde vi noen investeringer for å lette litt på trykket. Et falskt juletre ble kjøpt inn på salg. Med alle lys integrert, og vi har opplevd at det er noen KLARE fordeler med det nye treet.
- Vi kan sette det inn 1. desember. Dette betyr at barna har vendt seg til det i goood tid før julaften med alle dens stimuli. Dette er viktig for å få senket stresset så mye som mulig før det braker løs.
- INGEN STIKKING. Når pynten skal på er det ingenting som stikker eller faller av. Grenene er «like» nok til at ikke det blir «feil» mens vi pynter. Dermed kan begge barna stå rundt uten å dunke borti hverandre.
- Det drysser ikke. Med andre ord er det ingen som skriker i vill, ukontrollerbar smerte med en gang de kanskje har tråkket på en liten nål…
- Integrerte lys gjør at det ikke er vanskelig å finne grener å henge pynt på. Det er også en mindre ting som skal på dette treet.
- Det trenger ikke vannes. Med andre ord, ingen barn som skal «hjelpe»…
Når da juletrepynting var satt på planen til barna, måtte dette følges opp. Og det ble det. All pynt ble tatt opp. Det som henger, juletre, pynt til vinduer og hyller… alt. Lørdag var et kommers. Barna var overstadig. Noe som ikke er udelt positivt når man har autisme. Men jeg hadde bestemt meg for at 1. desember kom på en lørdag i år, fikk det bare stå til.
Julekalenderene kom opp på fredag kveld etter leggetid og ble starten på en vanskelig og fantastisk dag. For det er sånn. Enorm glede, uendelig sorg, hånd i hånd. Når det blir for mye stimuli kan det gå galt. Og jeg og pappa hadde tatt et risikofylt valg ved å gjøre alt på en dag. Men hvis vi noen gang skal vite om de tåler det, må det jo prøves…
Og det gikk jo bra… for det meste! Og det ble vi veldig glade for. Så må man vel kunne si at vi har måttet gå mye på tærne siden vi startet. Spesielt siden mamma og pappa gjorde en ekstrem og grusom feil!
Barnas pakkekalender er pakket i 2 forskjellige typer papir. Og når vi skulle henge det opp hang vi feil farge på kalenderne. Altså, byttet de om. Også begikk vi en dødssynd. Vi tenkte de bare kunne byttelåne kalender i år så vi slapp å ta ned alle 48 pakkene og henge de på nytt…
Needless to say, søndag i advent ble alle pakkene hengt opp på nytt. Men det viktigste jeg lærte var faktisk ikke at tulla trengte å ha det sånn, det viktigste jeg lærte var faktisk hvordan hun sa ifra om at det ikke gikk.
Hun sa nemlig ikke at hun trengte at vi byttet. Nei, hun NEKTET å åpne de pakkene på den andre kalenderen og sa at hun ville ha de blå pakkene. Jeg forklarte henne og viste henne at de rosa tingene lå i den andre kalenderen, men det hjalp ikke. Hun ville ha de blå pakkene. Jeg ble gående å gruble på hvordan i alle dager jeg skulle løse dette. De blå pakkene inneholder jo tingene til junior… Hun vil jo helst ha de andre tingene…
Plutselig gikk opp for meg at det selvsagt ikke var de blå pakkene som hang på som var problemet, men hvilke kalender de hang på. Når vi byttet om på pakkene så løste problemet seg magisk. Tulla var strålende fornøyd med rød pakke også, bare den hang riktig plass…
Så sånn kan det være…
Men, selv med store forandringer inne, må jeg si barna har håndtert det fint. Roen senket seg utpå kvelden 2. desember og i år har jeg til og med fått tenne adventslys uten at et barn kaster seg over for å blåse det ut så fort de ser det. Vi må selvsagt være i rommet hele tiden mens det brenner, men det må vi uansett så der merker vi ikke store forskjellen.
Vanligvis tar det 3 til 4 dager før de godtar reglen om en pakke om dagen, men i år har jeg brukt kalenderen som henger ved siden av for å vise at vi åpner pakke nummer 1 på den dagen det står 1 over kalenderen. Pakke 2 når det står 2 over. Og på den måten roet det seg allerede 2. desember. Når de så sammenhengen direkte mellom kalenderdager og julekalender virket det som om det løsnet litt <3 Og vi takker alle makter for hvert år vi får til noe litt lettere enn ifjor. For i år har junior bedt om nisse til jul… Så her kan det bli interessant!