Tulla vår er iferd med å gjøre seg ferdig med det siste året i barnehagen. Nystrand barnehage har lagt inn en arbeidsinnsats som gjør en mamma nesten på gråten. Sammen med verdens beste støtteassistent fra PPT, har tulla blitt tatt hånd om på en omsorgsfull, ansvarsfull og fantastisk måte. Rikke fra barnehagen og Gro fra PPT har holdt sin hånd over tulla vår og vært livsviktige for hennes utvikling og trivsel. Siden dag 1 har det vært et spesielt bånd mellom tulla vår og Rikke, og med Rikke i ryggen og noe senere Gro, har den vakre lille datteren vår overkommet ting ei lita jente aldri skulle måttet. Men på andre siden av vanskelige forhold til voksne og kompliserte forhold til barn er nyhetene utvetydig gode.
Hun har gode akademiske ferdigheter, det har vi visst en stund. Men når læreren fra skolen kom på siste veiledning med Seksjon for Autisme, ble jeg svært gledelig overrasket. For ifølge henne måtte tulla begynne på noen deler av andre klasses pensum hvis man skulle holde læretrykket oppe!
Følelsen som bredte seg i kroppen har ikke skjedd mange ganger for meg. Den eneste gangen etter diagnosene var satt var faktisk når junior hadde lært seg å svømme. At avgjørelsen om å holde på med eibi ett år til i barnehagen skulle slå så positivt ut, hadde jeg aldri trodd.
Så skal vi selvsagt huske på at tulla har noen andre utfordringer som gjør en del situasjoner helt håpløse for henne. Men når det kommer til skolearbeid, kan det se ut som om vi endelig får tilsendt en litt lettere hverdag! Hun kan allerede lese småord. Hun er flink i matte og kan til og med regne små regnehistorier i hodet. Uten noen visualisering i det hele tatt. Jeg kunne holde på i det lengste med alt jeg er så stolt av at hun kan, men det ville ikke være på langt nær så morro å lese om som det er å skrive om <3
Gjennom årene mine barn har gått i Nystrand barnehage har vi blitt tatt vare på gjennom 2 diagnosesettinger og alt som følger med av følelser og sorger. Jeg har vært innlagt på sykehus med alvorlig sykdom, og videre utredninger har kommet frem til flere kroniske tilstander, 2 som har vært der hele tiden og en som resultat av belastninger på hjemmebane. Og mens stormene har stått på i Annerledeshuset, har vi hatt et trygt sted å sende barna. I barnehagen har vi hatt støtten vi trengte i tykt og tynt og det blir så vondt og rart nå å «miste» dem. Heldigvis har vi alle lært så mye siden første diagnosen ble satt at vi føler oss trygge i vår vandring videre i livet. Med Lilleborge som er superforberedt på tulla vår og en overgang som ikke kunne vært bedre planlagt og utført, er tullerusket vårt mye klarere for første skoledag enn noen av oss andre. Og jeg tror det inkluderer Rikke og Gro <3
Så med så gode nyheter i sekken kan jeg ikke annet enn anbefale Nystrand barnehage til enhver. Jeg vet ikke hvordan vi skulle kommet oss gjennom disse tøffe årene uten en god og trygg barnehage. Og til de som er så heldige å få ha Gro eller Rikke til neste år: Dere kunne ikke vært heldigere. Disse damene er definisjonen av godhet og hjerterom! Hadde jeg kunnet ta dem med meg, hadde jeg gjort det <3
Tusen takk for alt <3
Humøret mitt ble umiddelbart så mye bedre da jeg leste dette.
Når man man får være så heldig å kjenne mennesker innenfor autisme-spekteret både på jobb og privat, så vet ihvertfall jeg en ting: – den viktigste tingen du lærer av denne allsidige gruppen mennesker, er at tilsynelatende «små» seire kan være kjempestore for de det gjelder ❤ Og det er ikke så dumt for oss andre A4-fjomper å lære å ta vare på de små øyeblikkene heller
Lykke til med overgangen til skole, lille venn (jenta deres)
Så bra, da hadde innlegget akkurat den effekten jeg håpet på! Det er masse positivt som skjer og en fordel er at vi som har små seire, føler de som store. Og vi glemmer dem aldri. Kanskje en fordel med å måtte se på livet fra en annen vinkel!
Tulla gleder seg til å gå på skolen, så dette går nok veldig bra!