Autisme · Avlastning · Barn · Ferie · Foreldre · Rutiner · Sorg · Stress

«Nå må du ikke være så negativ»

Vi har alle hørt det… jeg vet jeg ikke er alene, for hver gang det kommer opp i samtaler er det det vi alle hører.

«Men det er ikke lurt å fokusere på det negative»,

«prøv å se på de lyse sidene også»,

«men det er normalt at søsken krangler og slåss litt»…

Jeg prøver å se blid ut, jeg gjør virkelig det! Og hadde det ikke vært for den absolutte utmattelsen jeg føler etter en økende grad av søvnmangel og desperasjon etter å få ungene og oss foreldrene gjennom den vanskeligste tiden i året, hadde jeg sikkert klart det og. Men når jeg det er 2 dager siden jeg opererte ut visdomstanna, junior får ikke sove før halv ti, tulla våkner klokken 01.00 og er våken frem til 03.12 (!!), begge står opp klokken 05.30 og jeg har akkurat røsket ungene av trampolina etter at junior sparket søsteren sin i ansiktet, er jeg ikke veldig klar for en lektyre om normalitet og lyse sider… Da er jeg igrunn bare sliten og lei, og trenger støtte og forståelse.

Men jeg har oppdaget at det er ganske sikkert det man tror man gir med slike uttalelser. At den blinde optimismen skal på ett eller annet vis kurere håpløshet og sorg som blander seg med søvnmangel og bekymring.

Akkurat som andre ferietider er sommeren vanskelig. Heldigvis er det lett å være ute, men til gjengjeld varer juli evig! Faktisk finnes det ingen måned i året med fullt så mange dager som juli! Det må jo være minst 65 døgn i denne lille måneden! Og i år er det faktisk bedre enn i fjor! Selv om det er vanskelig å huske det akkurat nå…

Men det er mange årsaker til at ferie er vanskelig, og de fleste har jeg vel vært inne på i en eller annen sammenheng. Favorittene er rutinebrudd. den grusomme late sommerdagen, mamma og pappa er ikke på jobb så de hadde egentlig trengt å hvile litt, eller varmen, eller alle menneskene på favorittplassene våre. Så skal det sies, vi har masse å gjøre. Men av og til napper sorgen litt i meg. Tross alt fylles facebook med bilder og videoer, snapchat er i flittig bruk hos alle og alle andre sosiale medier man klarer å holde styr på (dette er igrunn alt jeg har tid til). Og på hver eneste en er det lykkelige, blide, solbrune barn som er i sommerland, dyreparker, utenlandsferier og campingturer. Alt er tilsynelatende i skjønneste orden, mens hjemme hos oss øker selvskading, søvnmangel og slag og spark i takt med ferieukenes lengde.

Vi er ikke flinke nok, vi voksne, for vanligvis er det mens ungene er i skole og barnehage mamma sitter å legger planer, setter opp visualisering, rydder leker der de hører hjemme og innen barna kommer inn døra er vi tilgjengelige og klare med en beredskapsplan. Innen ferien er halvgått er jeg mye dårligere på alt enn jeg var når jeg begynte sommeren. Og det gnager meg. Det gjør vondt inni meg at jeg ikke er så flink nå, som jeg burde være. Jeg vet jeg burde klare mer, men jeg orker som regel ikke klore ned noen ord i bloggen engang. Hvis jeg får en pause, gjør jeg det jeg kan for å fylle opp tanken for senere. Litt sosialt samvær, en handletur til sverige for mat og drikke og en velfortjent hvil på sofaen. Vel, den føles velfortjent helt til barna kommer hjem og jeg ser hvor stressa de er og at de trenger så mye mer visualisering og planlegging enn jeg har orket å sette istand. Ikke at vi har så mye fri heller. Det er avlastning det er snakk om. I juli er det 2 døgn på begge, og 3 dager til på eldstemann. Det verste er at det er mange som synes vi er heldige. Men de kan jo prøve 4 uker med et gjennomsnitt på 4 timers søvn per natt. Kanskje pipa får en annen lyd da.

Det er da jeg overhodet ikke trenger «det er normalt at søsken krangler». Eller «hvis du bare slapper av, så går det bedre». Det gjør det bare vanskeligere. Det betyr at jeg ikke kan få lufte tankene mine og følelsene mine fritt slik at jeg er kvitt de fra hodet mitt. Det betyr at jeg ikke kan si det jeg trenger å få sagt slik at jeg kan oppnå litt balanse igjen inni meg. Det betyr at jeg må passe på slik at jeg ikke virker for negativ, når jeg egentlig hadde trengt å få klage litt og si ifra hvor tungt det er, uten en dom i retur. Jeg forteller allerede meg selv at jeg ikke er god nok, jeg trenger ikke på noen måte at noen forteller meg at jeg ikke er positiv nok i tillegg. For oss som lever liv utenom det vanlige, blir det ganske enkelt et lysende eksempel på hvor utrolig lite verden rundt forstår. Og det for oss til å føle oss utenfor. Og i den vanskelige ferietiden er det virkelig ikke det jeg trenger. Vi er allerede ekskludert fra en enorm mengde ting. Vi trenger litt støtte og gode lyttere. Eller… det gjør ihvertfall jeg…

13 thoughts on “«Nå må du ikke være så negativ»

  1. ❤️
    Min konklusjon er at de aner ikke hva det er snakk om, de forstår ikke omfanget, utmattelsen, hva som kreves av foreldre til barn som et annerledes. «Ferie» er dette hvert fall ikke. Fikk lignende kommentarer både til meg og ungen av nærmeste familie senest for et par dager siden, og hva skal man si…. jeg har gitt opp, for de skjønner virkelig ikke. Men fikk litt lyst å la vedkommende låne sønnen min en uke, men det hadde neppe blitt hyggelig for noen av dem

    1. Godt å høre det ikke bare er meg! Samtidig som jeg ikke ønsker denne overbærenheten på noen! Håper du får en fin sommer videre, vi får bare bite tennene sammen og komme igjennom det! <3

  2. Jeg leste hele dette innlegget i en stund der jeg manglet både konsentrasjon og motivasjon. Du klarte å gi meg tid til å samle meg rundt en problematikk. Ferie høres ut som en vanskelig affære. Jeg forstår. Og jeg kunne ønske flere forstod. Ja, det et normalt at søsken krangler, men ikke at de skader seg selv etterpå, knekker sammen av en ikke så godt planlagt tur eller er våkne så mange timer per døgn og i behov av hjelp hele den tiden. Jeg heier på deg! Juli er over midten.

    1. <3 tusen takk Helene! <3 trengte litt forståelse og det er liksom litt ekstra godt å se at det jeg skriver kommer godt over <3 God sommer!

      1. Det er godt å lese bloggen din, fordi du er et viktig medmenneske i samfunnet vårt. Du, mannen din, annerledesbarna. Dere er masse verdt og jeg håper og tror på en framtid der vi fortsetter å dele tanker og utvikle oss. Vi skal ikke fjerne Autismen, men vi skal leve sammen med den. Og ikke bare overleve.

        1. Så sant så sant <3 Det er godt å lese bloggen din og. Den gir en innsikt mine barn ikke alltid klarer å gi!

  3. Kjære helene! Men du er jo så flink! Det er alltid deg jeg spør om råd om disse tingene. For du er så flink til det. Drit lang marsj i de som sier man ikke skal være negative! Fordi man kan føle akkurat det man vil! Sånn er det uansett. Jeg kunne solgt unga billig i forrige uke. Bra for de at jeg er så himla glad i de 🙂 tenk at det er derfor du må mellom dette! Du sterke mamma! Du er den perfekte og beste mammaen dine barn kan få. Fordi du elsker dem betingelsesløst. Gå og sett på the autism song. Hør på teksten. Gråt. Det kan funke. Gjør det for meg hvertfall!

  4. Hei!
    Bra nok!!! Du er bra nok!!!
    Det er kjipt å være i en situasjon hvor ingen forstår:( Det er kjipt å skulle smile, når en mest har lyst til å bare grave seg ned!
    MEN……,
    Folk prøver så godt de kan! De bare bommer skiva ganske så greit!
    Jeg tror ingen mener noe annet en godt med komentaren «prøv å vær litt positiv».
    De tror virkelig at det er det du trenger å høre!!!
    Folk er ikke der du er, de kjenner ikke det du kjenner på kroppen, verken fysisk eller psykisk. De kommer med utsagn ut fra egne forutsetninger uten å vite at de like gjerne kunne kasta bensin på bålet.

    Jeg syntes det er flott at du setter deg ned å skriver hva du føler, da blir det kanskje lettere for folk å bite i seg det gode «vær positiv» rådet.
    Jeg tror dere representer trygghet for barna deres og det at dere gjør er bra nok! Ikke alle skal på tradisjonelle ferier, noen skal gjøre andre ting, som er rett for sin familie:)
    Ønsker dere en fortsatt god sommer:) Heier på dere.

    1. Tusen takk! Jeg og tror at andre mener godt når de sier det, men det kommer dessverre ikke over på den måten som er ment! Bloggen har på mange vis blitt ett terapeutisk middel, og skriving gjør det jeg av og til ikke får sagt riktig! God sommer til dere også!

  5. Så bra å se at det ikke bare er oss. Vi har en på 7 som absolutt ikke takler endringer. Alt rakner i ferier i tillegg får jeg dårlig samvittighet for de andre ungene som må ofre så mye. Bare en voksen som følger i parker/ severdigheter ol. Den andre er i bilen og kjører film for minsten. Det skrikes hyles og ropes slik at alle burde brukt hørselvern store deler av døgnet Nei til Juli

Legg igjen en kommentar til Martha Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *