Over hele landet kjører familiekontorer dette kurset. Det er et kurs designet for par med barn som har funksjonshemminger. Rundt om i verden er det tatt statistikk på hvordan skilsmisseraten er blant foreldre i denne gruppen. Det viser seg at det er nedslående tall, en betydelig økning. Det er svært leit, for som vi alle forstår har disse barna vannvittig mye dårligere forutsetninger for å  håndtere dette enn normaltutviklede barn. Her i Norge har man heldigvis lagt litt tid og penger inn i denne problematikken. Det koster nemlig samfunnet ganske mye kroner og øre at foreldre som allerede trenger mye hjelp skiller seg. Plutselig må alle hjelpemidler og tilrettelegginger gjøres flere steder. I tillegg er det barna som betaler den endelige prisen.

Løsningen de har kommet med er et kurs de kaller «Hva med oss?». Det er et 2 dagers helgekurs på et hotell med terapeuter som holder forelesninger, gruppesamtaler og øvelser med parene. Det er ganske artig i grunn. De litt merkelige øvelsene gjør deg ganske klein, men de setter igang samtaler som av og til kan være veldig nyttige. Og de sørger for at man er sammen. Det koster en symbolsk sum som absolutt er verdt det.

Hva med oss? på Bufdir.no

Vi var på et kurs for i 2015. Jeg visste ingenting om det. Når vi ankom oppdaget vi, kanskje egentlig for første gang, at vi ikke var alene. Jeg hadde ennå ikke begynt å blogge. Jeg hadde ikke kommet meg ut av bobla ennå, og der var de… de andre foreldrene med trøblete liv. Diagnoser som virker lettere og diagnoser som virker utrolig mye verre. Familier som sover mer enn oss, familier som sover enda mindre! Helgen var fylt av overraskelser. Noen var folk som satt lenge ved middagen, jeg og Lars kastet oss inn for å sove første kvelden. Vi traff et annet par som også stupte mot sengene. Vi ga hverandre et forståelsesfylt blikk før jeg fikk puten til å slutte å skrike sånn.

Dag 2 ble det litt senere, men ikke så mye som man skulle tro. Dagen gikk til foredrag og øvelser. Det var første gang jeg sa til en haug fremmede at jeg hadde et barn med autisme. Det var også første gang jeg uttrykte bekymring om tulla vår til noen andre enn mine nærmeste.

Søndagen var det frokost og farvel. En flott helg med gåturer i godt vær og nye bekjentskaper lå bak oss. Verden virket så mye lysere. Den var også det. Men etter sommeren ventet nye problemer og helgens magi forsvant i hverdagene.

Nå har vi meldt oss på oppfølgingskurs. Noen av de samme kommer, og noen nye! Uansett blir det hyggelig! Kleine gruppesamtaler og øvelser venter. Men det skal bli godt å prate med noen andre enn de samme. Vi hadde en fantastisk tur til Fagerhøi som ga oss mye den samme følelsen jeg vet vi får på denne helgeturen. Og det er noe ufattelig godt med det! En god følelse av å være flere.

Rapport kommer senere selvsagt 😉

Det finnes også et kurs for aleneforeldre og ligger under lenken til bufdir lenger oppe i innlegget.