Post møte med ordføreren har det skjedd litt siden sist på skolefronten! Vi er ennå ikke i mål, men ett stykke på vei allikevel.

Vi har hatt ett samarbeidsmøte med skolen, barnehagen, avlastningen, SAF og PPT. Og vi har fått ett brev!

Møtet først:

Vi kalte inn til møte, og der møtte det opp en overveldende mengde mennesker. Barnehagen hadde 1 representant, SAF stilte med en representant, PPT stilte med 3 (2 fra barnehageteam og en fra skoleteam), avlastning stilte med 1 representant (pluss koordinator som også jobber ved avlastningsinstitusjon) og skolen stilte med intet mindre enn 4 representanter (rektor, leder for SFO og begge kontaktlærere for første klasse).

Førsteinntrykket var fantastisk. Det skal absolutt sies at de virket motiverte. De hadde allerede meldt på begge kontaktlærerene på TIOBA kurs. Dette var helt klart en gjeng svææært motiverte mennesker. Det var jeg egentlig aldri redd for at de ikke kom til å være. Så skal det sies at herfra å ut så fikk de helt klart en rynke i panna. En såkalt bekymringsrynke. Vi tilbrakte det meste av møtet på å forklare behovet til pjokken. Hvordan han aldri kan være alene uten en voksen. At de alltid måtte stille med 1 til 1. At man ALDRI kan ta assistenten bort fra ham og sette den inn som vikar ett annet sted. At han må skjermes store deler av dagen. Det at de ikke er nok å sende dem på ett 2 dagers kurs på sykehuset og så var de «ferdig» med kompetansehevingen sin inne autisme…  Ja, listen var lang. Og det aller beste med dette møtet var at det ikke var jeg og pappa som satt og sa disse tingene. Det var PPT, SAF, og barnehagen som backet oss opp i mente.

Skolen var fantastiske, som jeg visste de ville være. De virket motiverte og omsorgsfulle. De så allikevel litt overveldet ut over tilretteleggingsbehovet som ble beskrevet. Og som jeg mistenkte så var det den stakkars SFO lederen som så mest bekymret ut. Det er heller ikke så merkelig. Dette er også vår største bekymring. SFO har minimalt med struktur. Det er en plass som ungene får lov til å leke og kose seg frem til de blir hentet. Ja, selvsagt er det regler her og, men det generelle opplegget er litt tilforlatelig. Og det er jo nettopp den typen opplegg som min lille gutt ikke takler veldig godt. PPT hjelper heller ikke med ekstra ressurser i SFO. Så som man fort ser har man endel utfordringer her.

Vi ble enige om å fortsette planleggingen uavhengig av om klagen vår ligger inne. Vi vil tross alt unngå etter beste evne å være forsinket i planleggingen hvis han skal over til nærskolen!

Så var det dette brevet da:

Til min store glede dukket det opp i posten med følgende tekst:

«Foreløpig svar på klage på avslag om skoleplass Lilleborge

Viser til klage på avslag om skoleplass ved spesialavdelingen Lilleborge.Vi er i gang med å vurdere momentene i klagen. For å finne beste løsning for «Junior», har vi behov for å bruke noe tid på vurderingene. Svar på klagen forventes i løpet av mars.»

Her trengs kanskje en oppklaring om hvorfor dette er gode nyheter. En må nemlig vite at forvaltningsloven har en gitt tidsfrist på når man skal få svar på klagen. Vi hadde 3 uker på oss på å klage, og de får 3 uker på å svare! Den fantastiske delen av dette svaret er jo at det tar selvsagt ikke mer enn 3 uker å si «nei, vi opprettholder klagen og sender den til fylkesmann». Det er lett å vurdere det den veien. Derimot så er det å finne løsninger noe mer tidkrevende! Og da ser jo dette veldig fint ut!

Så da venter vi til over påske og krysser fingrene! Føl dere fri til å krysse de med oss!!