Få ting kan få frem tårene mine så raskt som når barna mine mestrer ting. Den siste tiden har vært tung for junior! Han har, av en tilsynelatende uviss grunn, hatt en tung periode. Utbrudd, frustrasjon, uforklarlig gråt o.l. Og når en av barna har en dårlig periode, har fort alle det! Vi har tilbrakt ukene etter jul på å få roet ned gemyttene. Mye var annerledes i julen, og ukene før jul var det mye sykdom. Hjemmesituasjonen ble ikke bedre av at han fortsatte å være syk nå på nyåret. Onsdagen hadde vi møte i barnehagen med Tioba-instruktøren, og vi forberedte oss alle på samtalen som måtte komme etter å ha sett hvor lite motivert han var.
Men pjokken skinte, og gjorde plutselig alt han hadde trent på. Han viste tydelig at selv om han hadde protestert og strevet med motivasjonen, hadde han allikevel lært noe. #den følelsen
Men dette var på onsdag, og han skulle i avlastning på fredag. Jeg kjente stresset mitt gikk opp med tanke på hvordan de siste ukene hadde vært…tross alt er det noen ganger han har bare en god dag i alle de dårlige, akkurat som at han av og til har en dårlig dag i mange gode. Og vi hadde bestilt bord på restaurant med noen venner, rigget oss med barnevakt til tulla… Jeg bekymret meg litt for å få telefon om at det ikke gikk så bra for å si det sånn!
Så på fredag når jeg visste pjokken var lagt, måtte jeg ringe… vel vitende om at jeg sikkert da garantert er «den moren», men det fikk bare være.
Mens telefonen ringer kjenner jeg det på kroppen hvor engstelig jeg er. Nå skal det sies at primærkontakten til min sønn er svært forståelsesfull og har sagt MANGE ganger at det er bare å ringe! Hvorfor jeg allikevel kvier meg for å ringe for mye vet jeg ikke!
Den blide stemmen hennes hørtes snart i telefonen, og hun kunne fortelle at han hadde det kjempefint så langt. Hun har bussertifikat og hadde hentet ham med minibuss til ENORM glede for ham! Så jeg roet meg ned igjen, men tenkte allikevel at det kunne endre seg, så telefonen var innenfor rekkevidde hele helgen,
Vi fikk kosa oss med tulla som også hadde behov for at det roet seg ned litt, og på lørdagen dro vi ut med ett vennepar for en lenge etterlengtet kveld med sosialt samvær. Dette må jo times til tusen, så vi var veldig glad når det klaffet så fint med barnevakt for alle sammen! Selskapet varte til langt på natt, og jeg våknet med en følelse av å virkelig ha koset meg. Ett behov var dekket!
Søndagen gikk og tulla kom hjem. Jeg bestemte meg tidlig for å ringe i løpet av kvelden for å få roet nervene mine. Primærkontakten hans kom meg i forkjøpet denne gangen! Hun kunne fortelle at de hadde hatt en helt spesiell helg med gutten vår. Han hadde vært kjempebalansert, blid, rolig, lekt med en annen gutt, spist lenge med de andre (!!!) ved bordet (!!!), og sittet i mange timer i løpet av dagen og bygd med duplo! De var helt overveldet av hvor fint alt hadde gått og at han hadde hatt en sååå god helg. Og den lettelsen jeg da føler er ubeskrivelig!!!
#denfølelsen!!