Da var vi ferdig. I år er jeg dessverre så sliten at til og med bloggen må ta litt baksete, men selvsagt måtte ikke barna ta noe baksete. Spesielt siden det er noe ungene har mast om i ukevis. Men selvsagt må vi ta noen hensyn og tilrettelegginger.

For første gang i år ville vi prøve oss på å gå en runde med knask eller knep, til blandet respons. Sminke og utkledning var som vanlig veldig gøy. Så bar det avgårde med både store og små som var sminket opp. Tross alt, vi måtte jo kle oss opp vi og 😉 Vel på vei tok det ikke mange husene før det ikke gikk lenger for tulla. Det var jo hus som IKKE hadde godteri… Og selv om jeg hadde prøvd å snakke med dem om det, var det ikke enkelt for ei lita tulle å forstå dette konseptet. Så tullemor kom seg hjem og fikk godteriet hun foretrekker, nemlig kjærlighet på pinne og pepperkaker av mamma istedet.

Junior derimot banket ivrig på dører og klarte å overleve at noen hadde, og noen hadde ikke godteri.

Når alle var vel hjemme igjen var det stor glede i å få godteriet som de liker, og dermed åpne døren å se alle de flotte barna som kom hjem til dem. For mine, som nesten aldri har besøk var dette helt fantastisk. Også fordi besøket er jo veldig behagelig kort og forutsigbart!

Når leggetid kom, var det deilig for de små å legge seg, men natten ble vanskelig og morgenen tidlig. I dag morges har vi tilbrakt veldig mye tid på å forklare at det er lenge til neste gang. Frustrasjonen over dette er en vanskelig del av alle høytider. Det oppfattes som fantastisk gøy, og da er dette med tid nesten umulig å forstå i etterkant. Tulla er sår i følelsene sine, og den minste endring i stemmeleiet til oss voksne fører til gråt. Junior dunker nevene i kjeven sin i frustrasjon, kaster kroppen inntil oss og uttrykker sin frustrasjon gjennom små fysiske utbrudd mot oss og møblene.

Sannsynligvis har det roet seg litt innen de kommer hjem. For oss er det godt med rutiner som følger etter en slik dag, selv om kanskje litt hvile hadde vært fint og. Det beste er igrunn når sånt faller på lørdag. Da er det godt for dem med litt hvile på søndag og skolen på mandag. Og med tanke på hvordan jul kan være er dette spesielt vanskelig med masse påfølgende ferie.

Så til neste år har jeg og tulla blitt enige om at hun kan være hjemme med mamma og ta imot barna her. Så håper jeg at hun er enig i det til neste år også. Så kan junior gå runden med pappa og kanskje tante. Så ser vi fra år til år hva de er klare for. Er det en ting jeg har lært nå i mitt femte år med autismediagnose i hus, og fjerde året med 2 asf diagnoser, så er det at justeringer må gjøres hele tiden. For om enn ikke eksponeringsterapi fungerer på barn med autisme, så må man allikevel tilrettelegge for nåværende nivå av funksjon. Ikke fjorårets, og ikke neste års.

Så tunga rett i munn, og ingenting er noen gang skrevet i stein. Det er et balansenummer man må gjøre som autismeforelder hver eneste dag. Funksjonsnivå? – tilrettelegging (som av og til krever at du må finne opp hjulet) – gjennomføring – evaluering.