Det har kommet meg for øre at det er mange av oss som strever med dette. Vi gjør også det. Selvfølgelig… Vi har dog vært i den situasjonen inntil i år at vi har vært istand til å tvinge junior til å tolerere maskinen. Det går ganske enkelt ikke lenger. Og med tulla har det vært mye mindre problemer. I tillegg er jeg heldig og kjenner en autismemamma som var frisør, og dermed har vi fått «hjemmeservice».

Nå har det seg jo sånn at disse barna MÅ lære seg å gjøre dette andre steder enn hjemme. Så jeg gikk på let etter en salong som hadde ansatte som var flinke med barn. Min venninne og «autismekollega» Martha kunne fortelle om en salong hun hadde jobbet på før som det kanskje kunne la seg gjøre å få lånt en stol der som hun kunne klippe mine småtroll i. På denne måten kunne vi få trenet på å sitte i en salong å klippe, og siden salongen er liten og rolig, så kunne dette kanskje la seg gjøre. I tillegg ble det da slik at Martha, som godt visste at vi kanskje bare måtte dra når vi gikk inn døra, kunne ta seg av klippingen.

Så da begynte forberedelsene.

Video av barn som fikk klippet håret ble vist.

Sekvenser med bilder, slik at de visste hva som skulle skje når.

Klipping rundt hodet for å venne til lyden.

Skolen ble med på lag og viste, børstet og snakket om klipping hele dagen han skulle i salongen.

Bilde på planen.

Vi prøvde på forhånd å bruke maskin rundt ørene til junior, men dette gikk IKKE. Full nekt viste at dette ville vi ikke klare å tvinge ham igjennom denne gangen… Heldigvis godtok han klipping uten noe problem.

Vel fremme i salongen sto Martha klar. Junior, som strever mest med dette, gikk rett bort og satte seg. Det sto en bolle med lekefigurer klar og vi fikk på han en liten kappe. Martha hadde kjøpt inn sjokolade og kjærlighet på pinne, så begge hadde alt de trengte for å klare seg gjennom klippingen. Jeg visste ikke at hun hadde handlet, så det hadde jeg gjort også, så her var det nok snop. Rene julemorgenen faktisk.

Og det gikk så det suste… Han satt og satt. Martha klippet så raskt og effektivt hun kunne, og junior var helt suveren. Den største utfordringen var faktisk at det løse håret klødde og stakk, og med de sensoriske forstyrrelsene jeg vet han har overrasket det meg ikke. Så jeg grep den letteste løsningen jeg hadde. Jeg la den ene hånda mi i nakken hans og den andre i panna. Dermed fikk han ikke fullt så mye hår på seg. Det gjorde ikke klippejobben lett, men allikevel lettere enn at guttungen skulle sitte å riste på hodet og ta seg i nakken hele tiden. I tillegg gjorde dette grepet at jeg kunne holde ham litt i den vinkelen som Martha trengte av og til. Opp med haka, ned med haka, litt til siden osv.

Med èn pause gikk det unna og junior kom til og med tilbake etter pause (om enn med en liten protest) og gjorde ferdig klippen sin.

Tulla satt som en prest og gjorde ikke mine til å protestere. Den ungen er et unikum når hun bare vet hva som forventes av henne. Med en kjærlighet på pinne og litt pepperkake, så var alt greit!

Når det hele var over var både mor og frisør kjempeglad og lettet. Vi, som ikke engang var sikre på om vi ville få dem til å sette seg ned i stolen, hadde fått gjennomført to klipp, uten maskin. Riktignok måtte Martha nesten stå på hodet innimellom for å få klippet ham skikkelig og jeg trodde jeg skulle miste en arm etter lang nok tid med å holde og rette på hodet. Men når pappa tok barna ut i bilen, måtte jeg gi min utrolig verdifulle medspiller en kjempeklem. Så mye forberedelse og jobb fra både hennes og vår side gjorde hele dagen supervellykket. Og jaggu trenger jeg ikke gjøre det igjen på en god stund heller. Det skal dog sies, at uten Marthas ubøyelige forståelse og vilje til å tilrettelegge, hadde jeg aldri fått det til.

Så nå blir det om å gjøre å » smi mens jernet er varmt» og passe på å få en 3 til 4 besøk i året hos frisøren. Da blir det nok samme opplegget noen ganger til, slik at vi er sikre på at de er godt vant til situasjonen. Og så blir det å teste ut en annen frisør. Deretter prøve i andre salonger. For å ha generalisert ferdigheten, bør man kunne gjøre det på minimum 3 steder og med 3 forskjellige frisører. Så det blir målet. Slik at når de blir voksne er de ikke avhengige av en salong eller en frisør.

Og det er jo det aller viktigste her. At barna er mest mulig selvstendige og fleksible som voksne <3