Tulla vår har strevet med mange forskjellige ting. En av dem er helt klart bursdag. Og her er det så mye å skrive om. Men istedet for å gjøre som jeg pleier, nemlig å skrive hva som fungerte og hva som ikke fungerte, tenkte jeg jeg skulle vinkle det hele litt mer i en kun positiv retning. Jeg skal fortelle om hva som gikk bra, og hva som gikk supert også skal jeg fortelle hvorfor det var bra. Jeg håper at ved å skrive om alt det positive og droppe den mer negative delen av historien at jeg kan motivere andre foreldre til å gjøre dette bra for alle barna i selskapet <3
Hun kommer å maser om at jeg skal leke med henne for ørtende gang. Jeg er sliten og syk selv og orker egentlig ikke. Jeg ser ned på henne med en tanke om å si nei, men ser de tindrende øyene som ser på meg som om jeg er hennes beste venn i hele verden. Og jeg er det. For ingen inviterer tulla vår hjem på overnatting eller lek etter barnehagen. Jeg er lekekameraten hennes når vi er hjemme, fordi jeg må være det. Hjertet mitt verker litt når jeg ser på henne se bedende på meg. Jeg bestemmer meg for å fortelle henne at hun skal i bursdag idag. Hun trenger venner i dag. Hun lyser opp mens jeg forteller henne om det. Hendene hennes begynner å dirre lett før hun slår dem mot hverandre. «Bursdag» bryter hun ut. «Ja, bursdagen til Vesla». «Ballkjole!» Munnen hennes sprekker ut i et kjempeglis før hun springer inn til skapet sitt. Mim har kjøpt flere ballkjoler til henne og nå har hun kjempelyst til å ha dem på. Helst alle sammen på en gang. Jeg plukker frem en som jeg vet vil fungere godt for henne og henger den så hun kan se den. «Nå kan du først gå å leke, så skal vi ta på kjolen snart.» sier jeg og håper i mitt stille sinn jeg skal slippe å sitte på gulvet akkurat nå. Kroppen verker så veldig. Hun stormer avsted inn for å leke med lekene sine, mens hun sier alt hun skal si til «Vesla». Gjentatte ganger sier hun «Tulla si: Gratulerer med dagen «Vesla»». Det stikker litt i samvittigheten, men det stikker så mange steder i kroppen og at jeg legger fra meg samvittigheten og hviler på sofaen litt.
Jeg steller henne fin før hun drar. Kjole, håret, strømpebukse osv. Hun er så klar når pappa tar henne med seg. Jeg ber inni meg om at alt skal gå bra. Broren har mest lyst til å sitte på ipaden, og jeg orker ikke stort allikevel så han får bare sitte.
I bursdagen går det så mye bedre enn det har pleid. Hun springer, leker, danser og koser seg. Hun sitter fint å venter på maten, spiste en halv pølse og SMAKTE PÅ KAKEN!!! Og enda mer dansing. Noen av barna er ikke så flinke til å leke med henne, men andre er veldig flinke og i en hel time og et kvarter koser tulla seg og pappa med. Disse magiske 75 minuttene blir uten tvil den beste bursdagen tullemor noen gang har hatt. Og rett før hun går, tar pappaen til «vesla» henne med å henter en liten pose med godteri i. Dagen er komplett. Vel hjemme smaker hun på alt, men spiser bare en kjærlighet på pinne.
Hvorfor gikk det så bra?
Lokalet er selvsagt en viktig del. Det var aktiviteter hun kunne være med på uten vansker.
Kjolen jeg valgte ut strammet ikke noe sted.
Foreldrene til «vesla» var godt involvert i barna, og dermed regulerte leken seg lettere blant ungene. En inkluderende tone ble satt av de voksne. Dette er SÅ viktig for mine små. For da blir hun ikke stående på utsiden og ikke vite hva hun skal gjøre. Voksne som leker med, drar inn alle de små. Dermed blir det ikke rom for at noen blir ekskludert!
Pappa dro før det gikk galt. Dette er en essensiell evne. Lese barnets grenser før de er nådd.
Tulla hadde en fin dag. Altså, lite frustrasjon og blid og fornøyd!
Forberedelsen var akkurat passe langt unna eventen. Det er viktig at det ikke tar altfor lang tid før hun faktisk drar i bursdagen!
Pappa var rolig og sindig. Her er det viktig å ikke være stresset som voksen. Alt blir overført på tulla, hun er som en svamp.
Tullas bursdagønske? Hjelp henne å leke og kose seg. Det er det barna ønsker seg aller mest, våre små trenger bare litt ekstra hjelp! Tusen takk til vesla som inviterte og mammaen og pappaen hennes som gjorde dagen så fin <3