Har de fortjent skryt så skal de jaggu få det og! I løpet av min tid med skolebarn så har mye skjedd. Juniors skoleplass var en kamp uten like, det hele endte på dagsrevyen til og med. Til gjengjeld så fikk både han og et barn til plass på spesialavdelingen. Og en liten avdeling på 5 stykker fordelt på alle barneskoletrinnene gikk opp til 7 stykker.

I år økte de kapasiteten til 10 barn. Så dermed har avdelingen doblet seg på de få årene fra junior søkte på sin plass.

Jeg vet ikke hvem som er ansvarlig for denne utviklingen, men jeg har noen mistenkte. Og slike endringer kan ikke skje uten at den skjer på flere hold på en gang. De som alltid kjemper for å utvide og forbedre er selvsagt de som jobber på spesialavdelingen. Dette er en gruppe med mennesker som har hjerter av gull og kjemper for at barna skal få det de kan utav hver eneste dag.

Deretter er det ledelsen på Borge skole som gjør prioriteringer i sin økonomi for å få til et fantastisk tilbud til barna som kommer til dem. Også her er det en holdning som må til for å tydeliggjøre behovene og å videreføre informasjon til kommunen.

Deretter går det over i kommunens politiske og administrative stabs holdninger. Og her har jeg tilbragt en god del timer. Jeg har snakket med kommunalsjefen ved et par anledninger, og hatt en følelse av at han forstår til en viss grad hvorfor det er slikt et enormt behov for godt tilrettelagt avdeling som kan ta seg av en svært spesialisert opplæring.

Men han er ikke den eneste jeg har vært på møter med… Jeg har 2 møter med ordfører Robin Kåss bak meg, og i disse møtene har også Utvalgsleder Anders Rambekk vært til stede og varaordfører Jannicke Andreassen var ved det andre møtet.

Det jeg har lært av dette er at de som sitter og tar avgjørelser, velger i det store og det hele å støtte og jobbe for alle de kan. Og det er mange som skal ha hjelp i en hvilken som helst kommune. Men når jeg har sittet i møter med disse menneskene er det ikke vond vilje jeg føler er det som skinner gjennom. Stort sett er det mangel på informasjon som er problemet. Disse høye fruer og herrer vet ikke hva som foregår i hvert eneste hjørnet av kommunene sine, og hvem kan egentlig klandre dem for det. Men når ting blir påpekt ser det ut til, ihvertfall fra mitt standpunkt, at politikerne tar sine egne holdninger under mikroskopet og gjør faktiske endringer.

Så er det alltid noen dårlige epler innimellom, i politikken som alle andre steder. Men stort sett finner jeg bare hjerterom når jeg setter meg ned i møte med ordførere og andre politikere i kommunen.

Derfor ønsker jeg med dette innlegget å takke hvert ledd av de som har gjort det mulig for en betydningsfull endring i skolepolitikken her i Porsgrunn. Fra de som sitter på ordførerens kontor og hele veien ned til de aller viktigste menneskene i skoler og barnehager som jobber med barna våre i det daglige. Jaggu er det hjerterom i Porsgrunn, og det nytter å kjempe for de dårligere stilte.

Ikke gi opp!