En mamma kom til meg og fortalte at hun hadde et barn med autisme som var nesten voksen. Og diagnosen hadde han hatt siden han var ganske liten. I løpet av disse årene hadde hun sett på venninner få barn, barn som vokste opp og lærte ting dobbelt så raskt som hennes barn. Barn som… Continue reading Hvor lenge er det lov å sørge?
For en stund tilbake fikk jeg en melding på facebook fra en dame jeg har truffet tidligere. På årsmøtet i autismeforeningen i fjor dukket jeg opp og sa ifra at hvis det var noe jeg kunne gjøre, stort eller smått, så er det bare å si ifra. Og i denne meldingen kom det tydelig frem… Continue reading Autismeforeningen: Telemark fylkeslag, here i come 🙂
Da var helgen over, og siden jeg er så heldig å ha en mamma som bruker morsdagshelgen på å passe barnebarn, så er jeg helt uthvilt. Jeg har tilbrakt en natt på hotell og kvelden med svært hyggelige folk! Men det kommer jeg tilbake til. Nå vil jeg snakke litt om mammaen min <3 Akkurat… Continue reading Gratulerer med morsdagen
Dette er et spørsmål som har plaget meg mye den siste tiden. Jeg skriver på min «ettellerannede» klage og ser at jeg overhodet ikke klarer å se at ordet «rettighet» er passende ord for det jeg eller barna har. Det å ha rett på noe eller krav på noe indikerer at man i en form… Continue reading Er det riktige ordet egentlig rettigheter?
I det daglige tenker jeg ikke noe over det. Hverdagen turer frem med alle sine behov og tilrettelegginger. Det er enkelt å legge fra seg fremtidstankene. Om enn de alltid ligger bak og murrer. Jeg fikk låne en bok av en autismemamma. Denne boka har jeg siden prøvd å søke opp for å få tak… Continue reading Den usikre fremtiden…
For det blir de, OFTE. De blir lange og leie… For både store og små. Som mange vet har vi tatt en enkeltseng og satt den ut til oss foreldrene for å forhindre at vi får barn i senga. Da blir de liggende ved siden av oss istedet. Sengene til barna er 120 og det… Continue reading Når nettene blir lange…
Det stemmer, jeg har blitt litt hekta på tyggesmykker. Det å ha med meg et tyggesmykke er jo kjempekjekt, uten tvil. Har det erstattet smokken helt? Nei, men dagtid når vi er et sted er det helt klart mye lettere. Og det er en fin overgangsmetode fra smokk til null smokk, om enn jeg ikke har… Continue reading Dilla på tyggesmykker 🙂
Hos annerledesfamilier er man på mange vis veldig offentlige familier. Veldig mange fra det offentlige er inne hos dem i større eller mindre grad. Her hos oss er alle instanser jeg kan tenke involvert i vårt liv på et veldig personlig plan. Hjemmebesøk og observasjoner av samspill mellom oss med barna har vi måttet gjennomgå pluss… Continue reading Kunsten å ikke kritisere!
Det har vært stille på bloggen i litt over en uke nå. Jeg kjenner litt på et ansvar om å være «på» og kommentere på en del av de sakene som dukker opp i nyhetene denne uken. Eksemplene er flere. Avlasterdommen dukket opp i budstikka for noen dager siden, Trump sine overtramp mot alle med… Continue reading Tomheten.
Det å være mamma til 2 funksjonhemmede barn er en evig Berg- og dalbane. Før sommeren var jeg sikker på at tulla mi ville gå på vanlig skole, med utsikter til å kunne klare seg selv i større grad som voksen. Hun kunne tilbringe dagene sine med de andre barna i stor grad. Tulla vår… Continue reading Knuste håp
