April har vært lang og tung. Ikke fordi det har vært ferie, selv om dette også er litt av en situasjon her i Annerledeshuset. Og barnefri har jeg hatt og, for likepersonskurset var i helgen, men tulla vår har hatt barnemark. Og vi har IKKE blitt kvitt den! Det vil si, nå er jeg ganske… Continue reading Jeg er ingen supermamma!
Tirsdagen startet opp med rolig bading. Lars og jeg tok oss en tur på litt butikker for å kjøpe noen gode sko og litt mer drikkbart til barna hadde lagt seg. Deretter hentet vi dem og tok dem med på stranden. Tanken var å prøve dragene, men når vi kom ned dit ble det raskt… Continue reading Påskeferien 2017, Del 2
Som kjent er det veldig vanskelig å være på ferie. I forfjor var vi i Danmark, i fjor var vi på fagerhøi og sakte, men sikkert begynner vi å få teken på dette. Vi har justert, endret helt, fått tips og innhentet diverse dokumentasjon (ledsagerbeviser osv) og nå begynner ferie endelig å se ut som noe… Continue reading Påskeferie 2017
Ja, det må vi ha gitt. Nytt bad. Nå er barna for store til balja, og dusjkabinettet bråker så ungene ikke klarer å holde ut inni der. Det er mange ting som plutselig er helt nødvendige for fremtiden. Før barna fikk diagnosene tenkte jeg de ville lære å dusje. Og vi prøvde og prøvde. Hyl… Continue reading Tilrettelegging: Bad
Jeg hadde tenkt til å skrive litt om hva vi gjorde på autismedagen og poste det på mandag, men nå har det seg slik at på mandagen skjedde denne lille diskrimineringsepisoden og jeg ble så sint at det ble det som ble temaet. Men jeg tenker at det er aldri for sent å spre litt informasjon… Continue reading Autismedagen 2017
Da har jeg opplevd det og! I går hadde jeg og tulla parkert på handicapparkeringen. Denne parkeringen var i dette tilfellet plassert slik at du må opp en liten bakke, til en bitteliten parkering helt ved inngangen. Den lille bakken har bare plass til en bil av gangen. Når jeg kjører ned bakken igjen, ser… Continue reading Fornærmet og diskriminert mot!
Det er det jeg har blitt veiledet til å kalle det: Uønsket adferd. Ikke dårlig adferd. Ikke vanskelig adferd. Ikke dårlig oppførsel. Uønsket adferd. Uansett hva du kaller det, fører med seg utrolige mengder skam. Det er vanskelig å ha barn som ikke oppfører seg som vi ønsker. Som ikke ser ut til å noen… Continue reading Skammen over «uønsket adferd»
Du har vel hørt uttrykket: «Det krever en kvinne å føde et barn, men det krever en landsby å oppdra det!» Med barn med ASF eller andre utviklingsforstyrrelser burde det vel egentlig stå at det krever en kommune/nasjon. En landsby er litt lite i grunn. Den største ironien her er jo at de fleste opplever… Continue reading Det krever en landsby…
Dette er noe om opptar meg mye for tiden! Når man kommer ut av det første sjokket begynner oppfølgingen av barnet ditt for alvor. Om det er sykdom, syndrom eller forstyrrelse i utviklingen som er diagnosen så er det nå du som forelder eller verge som går inn i intensiv opplæring av hva dette betyr… Continue reading Pårørende: En ressurs eller en belastning?
Tenk deg at du har et barn som ser friskt og fint ut. Det har store øyne og stort hode og det er det mest fantastiske som noen gang har skjedd deg! Verden kunne ikke vært stort bedre. Mens den lille vokser til, ser du at barnet ditt begynner ikke å snakke så tidlig som… Continue reading Hvor er hjelpen til foreldrene?
