Som kjent er det veldig vanskelig å være på ferie. I forfjor var vi i Danmark, i fjor var vi på fagerhøi og sakte, men sikkert begynner vi å få teken på dette. Vi har justert, endret helt, fått tips og innhentet diverse dokumentasjon (ledsagerbeviser osv) og nå begynner ferie endelig å se ut som noe positivt og ikke noe herk…

I år tok vi sommerferien tidlig og dro til Danmark i påskeferien!

 

Turen begynte selvsagt hjemme. Der var pakking et lett mareritt for tulla var syk både onsdag, torsdag og fredag. Det gikk takket være lister på lister, men innen vi dro på lørdag var både jeg og jentungen helt desperate etter å slippe hverandre. Som de fleste mødre og døtre av og til. Men for tulla mi er det vanskelig. Hun vil jo gjerne være fra meg, men hun er så avhengig av å ha meg nær at hun får lettere nervøst sammenbrudd når jeg går… autismens paradoks!

Vi bestilte tur på Fjordline da Color line ikke leier ut lugarer uansett hvor handikappet barna er. Derimot åpner Fjordline for sine mest eksklusive lugarer hvis du har nok behov. Reisen er da svinedyr, men når alternativet er å ikke reise, gjør det seg igrunn selv. I tillegg er det slik at det sjeldent blir dyrt for meg på ferie hvis Mim er med 😉

Junior hadde sine aller beste øyeblikk når vi sto på ferjekaia. Store lastebiler og intet mindre enn 2 store trailere med biler bakpå! Han vibrerte der han satt. Tulla likte seg ikke. Det ble for mange inntrykk og fra å sitte ved siden av sin favorittperson, tante, måtte hun tyte inn i bilen til mamma istedet. Vel ombord fant vi raskt lugaren vår:

 

Utsikten var super og de roet seg ganske ned. Vi hadde lært noe fra forrige gang vi var på tur og denne gang pakket vi sammen dynene tidlig. Av en eller annen grunn blir mine to gale dyr idet de kommer i nærheten av en dyne eller et pledd, så dette vet vi om!

Vel fremme, kastet vi barna rett i bassenget.

Vi gjorde noe vi tilnærmet aldri gjør, de fikk lov til å være lenger oppe! Til gjengjeld ble det vanskelig og legge de og dagen etter sto de opp altfor tidlig, men vi passet på å ikke ha noe å gjøre dag 2.

På søndagen var det inne og rundt huset dag. Barna var slitne av reisen og natt i ukjente omgivelser. Bassenget ble brukt hyppig, og uteområdet ble undersøkt skikkelig. Mor og Mim tok seg en tur til butikken og kjøpte inn bassengleker og leker forøvrig. Vi pakket ut og fant frem all den nødvendige maten vi har tatt med hjemmefra. Siden vi ikke vet hva som er tilgjengelig av enkelte merker og lignende, beregner vi alltid at barna får med mat hjemmefra:

 

Siden mim og bess var med på turen, kunne jeg og pappa ta oss en tur og Rubjerg Knude Fyr var rett i nærheten. Et lite stykke fra parkeringsplassen, opp noen sanddyner lå gleden:

Vi fikk med oss en svært forblåst solnedgang, og det er en grunn til at jeg ikke legger ved bilder av meg her;) Det var tilnærmet umulig å få et fint bilde med håret til alle veier!

På veien til og fra ble vi litt usikre på hvilken vei det vanligvis blåste, heldigvis så vi noen litt utydelige tegn:

 

Mandag måtte vi finne på noe. «innesitting» 2 dager på rad går ikke så da var det bare å kaste seg igang å finne aktiviteter! Nå høres det ut som om vi ikke allerede visste hva vi skulle… det gjorde vi selvsagt! Turen gikk til Nordsøen oceanarium. Når vi var i Dyreparken i Kristiansand oppdaget vi nemlig at junior er veldig glad i fisker. Vi tenkte dermed at her har vi en mulighet til noe morsomt. Og som vi tenkte synes junior dette var gøy, mer uventet så vi at også tulla synes det var fantastisk! Vi har med mange hjelpemidler for å få til dette: Ledsagerbeviser gir oss muligheter til å komme foran der det er nødvendig. Parkeringsbevisene gir oss mulighet til å parkere nær inngangen slik at eventuelle utbrudd ikke fører til en lang og smertefull opplevelse og dermed en farlig situasjon over en lang parkeringsplass. Og planlegging, planlegging, planlegging. Barna fikk en hjemmelaget bok med bilder av hva som skulle skje denne uken. Ikke absolutt alle tingene, men de viktigste. I tillegg finner jeg frem bilder og legger dem i Mobilize me underveis på turen (digital dagtavle). Boken har de hatt siden onsdag før vi skulle dra og med seg på hele turen. På denne måten får de en håndgripelig måte å se at disse tingene faktisk skal skje nå!

Litt bilder derfra:

Vi klarte å gjennomføre et ca. en times besøk, noe vi anser som en kjempeseier! Da ba tulla om å komme hjem, men bare det at hun sa det istedet for å kaste seg ned å hyle på gulvet var mer enn nok for oss! Vi har en annen regel for å få ting til å gå greit gjennom slike steder: Nesten alle slike steder har en souvenirbutikk i enden, og hvis det er noe barna har lyst på, så får de det! Dette er en dyr regel, men på den andre siden betyr det at vi har en flott forsterker i enden og vi avslutter turen på en kjempeopptur istedet for et utbrudd. Til gjengjeld er det ikke ofte jeg ender med å være den som betaler for dette, for her er Mim nådeløs, belønning skal de ha, uansett hva mamma synes. Og her er det ikke noe billig surr som er bra nok for hennes små hjertebarn nei 😉 Så for meg er det heller billig…

Vi er på god vei med den økte eksponeringen!

Når vi kom tilbake til huset var de slitne, og det kom noen utbrudd. Vi fikk senket dem ned sakte men sikkert, men det hadde krevet mye av dem å være ute blant så mange mennesker og på en ukjent plass, selv om det var gøy! Så i dag, er det avslapning som står på tapetet. Jeg så antydninger til en lekeplass vi kan kose oss på og jeg tror nok det blir et besøk på stranden for å prøve dragene!

Hjemme har vi gode husvakter og jaggu er det en mann som kommer å bygger bad for oss også! Disse gutta jobber selv i påsken!

Så det kommer nok en oppdatering om påskeferien vår til! Dette er den eneste ferien vi tar i år, og igjen er det takket være Mim som tar seg av de største utgiftene på hus og slikt som gjør det mulig<3 Vi er heldige med en så raus bestemor <3 <3