Ja, det må vi ha gitt. Nytt bad. Nå er barna for store til balja, og dusjkabinettet bråker så ungene ikke klarer å holde ut inni der. Det er mange ting som plutselig er helt nødvendige for fremtiden.

Før barna fikk diagnosene tenkte jeg de ville lære å dusje. Og vi prøvde og prøvde. Hyl og skrik, spark og slag, de ungene ville ikke inn. Jeg prøvde alle temperaturer, det hadde ingenting å si. Det streifet meg ikke at det var lyden før de ble eldre. De holdt seg ikke for ørene, og dermed trodde jeg ikke det kunne være relatert til det i det hele tatt. Dessverre er det ikke sånn. Og nå er det ingen tvil lenger, de holder seg for ørene og bruker de ordene de har for å beskrive hvor mye de IKKE vil inn der.

Mange trener og trener med barna slik at de skal lære det, men jeg må innrømme at jeg orker ikke tvinge dem inn i det. Når vi var på tur i dyreparken var jeg så heldig å oppdage noe. Der hadde de dusj på gulv med glassdører. Disse dørene lager vannvittig mye mindre lyd, det samme med gulvet. Tulla satte seg fint ned i bunn og koset seg. I tillegg har vi mye mindre problemer med å få dusjet ungene i badeparker/haller av samme grunn.

Så når vi nå bygger bad, blir det litt av et bad. Vi får dusj på gulv, badekar og lenge etterlengtet plass til stellebordet ved vasken på badet og 2 servanter. I tillegg er det selvsagt toalett.

For et par uker siden begynte prosjektet og vi er alle litt i ulage. Barna håndterer det egentlig ganske bra, men så ble tulla syk, og det er vanskelig å være oversensitiv og måtte høre på all trampingen og rivingen som foregår. Lyder, mennesker og endringer i hvor vi gjør hva har en ganske betydelig effekt på barnas hverdag og forutsigbarhet. Spesielt for tulla har det vært vanskelig. Hun liker at alt er som hun har bestemt at det skal være nemlig, og ekstra seng på rommet og stellebord på feil sted er superkjipt!

Vi gjør ingenting selv, av flere årsaker. Vi har ikke ressurser til det faktisk. Vi må stort sett være en til en på barna når de er hjemme og på dagtid må pappa jobbe. På kvelden må det være stille fordi barna sover i samme etasje. Så verden vil det ganske enkelt ikke slik at vi kan gjøre ting billigere som for eksempel ved å rive selv! Og strengt tatt ser vi at ungene trenger oss enda mer i en slik omveltende periode at vi hadde vært nødt til å sette det bort uansett.

På toppen har som sagt tulla vært syk. Av de 3 ukene de har jobbet her, har tulla vært syk en og en halv uke cirka. Dette har betydd mye ekstra jobb rundt henne!

Nå går vi inn i påsketid og noen kommer og legger støp og og membran slik at vi er klare til flislegging rett etter påskeferien. Vi ser veldig frem til å se dette ferdig!