Jaja, det måtte skje. Hull i tennene. Så prosjektet i Annerledeshuset gikk rett over til å være «hvordan skal vi få gutten vår til å være rolig i tannlegestolen mens vi fikser på tanna?» Vi gikk trinnvis inn for å få det til.
Forsøk 1: Vi kom og traff tannlegen som skulle gjøre jobben. Hun prøvde så godt hun kunne stakkar. Vi visste allerede at det å få vår lille barneautist til å sitte i stolen mens hun pirket borti en sår tann var relativt håpløst. Men vi prøvde. Dette gikk svært dårlig.
Dermed sto vi der og visste hva vi måtte gjøre. Vi måtte prøve beroligende midler for å få ham til å slappe av. Tannlegen advarte om at hun hadde opplevd en del barn med denne typen vansker som ikke reagerte stort på beroligende.
Men vi kan jo ikke annet enn å prøve. Jeg tok kontakt med fastlegen. Eller rettere sagt, vikaren til fastlegen min. Tannlegen informerte om at de har beroligende de kan gi, men kun en type som er flytende. Pjokken vår er høysensitiv for alt vi putter i munnen hans, og jeg kommuniserte dette til tannlegen. Hun sa at da måtte vi via lege for å få i stikkpilleform, men at de sjeldent opplevde at legene ikke forsto at dette var viktig. Vi har dessverre blitt utsatt for en ung lege uten noen forståelse for vanskene til disse barna. Hun er vikar som sagt, og det er eneste grunnen til at hun ikke er byttet ut tvert.
Når jeg ringer, sier hun først blankt nei. Barn som er så små bør ikke ha beroligende! Som om jeg gikk rundt og drømte om å dope ned barnet mitt i hytt og pine… Jeg som er skeptisk til melatonin! Men tilbake til poenget. Jeg informerte min unge legevikar om at det var hun ganske enkelt nødt til for barnet har hull, han nekter å åpne munnen, han har ikke språk nok til å forstå adferdsavtaler og TANNEN MÅ FIKSES. Hvis ikke hun gjorde det, ville jeg være nødt til å be om en vurdering for narkose. Etter en del frem og tilbake sa hun at hun måtte ta det opp med sine kolleger. Når hun da kom tilbake til meg 5 minutter senere hadde tydeligvis en annen lege sagt at det var greit. På dette punktet begynte jeg å lure på om jeg egentlig like gjerne kunne få time hos noen andre…
Når jeg da skulle hente tabeletten hadde hun skrevet ut en vanlig tabelett og ikke en stikkpille… etter endel frem og tilbake igjen fikk jeg riktig type.
Vi hadde et besøk til hos tannlegen bare for å skape en god stemning igjen for junior før neste forsøk.
Forsøk 2: Vi ankom tannlegen og fikk et lite rom med en sofa og lignende og dermed ga jeg ham den beroligende. Der satt vi en stund. Når virkningen skulle satt inn, kjente jeg at jeg ble bekymret. Han viste lite effekt. Jeg kunne se på pupillene hans at virkningen var igang, men forutenom et gjesp, var det ingen synlig effekt ellers.
Når han satt i stolen tok det ikke mer enn 5 minutter før vi så at her er det ikke mulig å få det til. Han nektet å åpne munnen, og jeg var egentlig takknemlig for at det var det eneste han gjorde. Vi hadde tatt av ham skoa for å sikre oss selv mest mulig, men han slo, sparket eller bet ikke, men munnen ble ikke åpnet… ikke engang litt.
Så da gleder jeg meg til å måtte inn til denne legen igjen for å få en vurdering for narkose… kan nok hende jeg bare ber om en turnuskandidat og unngår hele problemet…
Hvorfor narkose, tenker mange. Han har jo melketenner. Men vi vil ikke skape en fremtidig aversjon mot tannpuss som gjerne er starten på en nedadgående spiral. Så da er vi der 😉 Vi venter til etter at han har vært i avlastning i helgen og så blir det legetime!
Å ikke fikse problemet kan vel også skade tanna som ligger under, så lurt å få fikset det 🙂
Be om å få komme til en av de andre legene på legekontoret da! altså, uten å bytte fastlege fysisk og for godt. Om du kjenner de som jobber der burde jo ikke det være noe problem, mange legekontorer som har den løsningen slik at legene har tilgang til journalene innad på kontoret! Mitt legekontor har den løsningen og jeg har benyttet meg av det og gått til en av de andre selv om hun ikke var fastlegen min:)
Masse lykke til iallfall!:)
Det er det som ender med å være løsningen ser det ut som!
E får narkose for og gjøre alt han.