Det er mange teorier. Dessverre! For det er bare teorier, og de fleste av dem er ganske dårlige. Den siste leste jeg her om dagen i Aftenbladets meninger: Margit Vea: Måltidsglede – Sunt for alle? Her påstår hun at ADHD og autisme oppstår på grunn av den endrede tarmfloraen pga. antibiotikaresistens. Hun lener seg på forskning av forskeren Martin Blaser som sier følgende til media i oktober 2016:

«Ny forskning viser at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner.»

Dette er vel og bra. Teorien om at tarmfloraens problematikk kan ha noe med utviklingen av autisme å gjøre er det noe grunnlag for i nyere forskning. Flere studier må dog på markedet før man kan anerkjenne dette helt ukritisk, men foreløpig kan det se ut som om at dette kan være med på å påvirke utviklingen i fostere. Det er også mange teorier og studier som støtter at genetikk har mye å si. Og kanskje kan en kombinasjon være svaret. Kanskje er det slik at de som har en genetikk som kan utvikle seg den veien, blir dyttet i retning av den utviklingen pga. antibiotika i mat og lignende eksterne påvirkere. Dette er dog ikke forsket mye på. Dette er igjen teorier fra forskere, fagfolk og lekfolk.

Men det som kanskje utvikler seg problematisk i Aftenbladets kronikk er heller påstandene lenger nede i artikkelen. Jeg siterer:

«De som «tar skjeen i egen hånd» og bruker mat som medisin, blir ofte møtt med skepsis og argumentet om at det ikke er «klinisk bevist». Forteller de for eksempel at de drikker mye kraft, som syke gjør i mange andre kulturer, blir de gjerne møtt med hevede øyenbryn og skepsis. Mat, det mest naturlige vi kan gi kroppen vår, blir sett på som alternativ behandling i for eksempel behandling av ADHD og autisme.

Jeg har hatt tett kontakt med foreldrene til blant annet et barn som fikk diagnosen autisme (etter sterk antibiotikabehandling). De ville selv gjøre det som var mulig for at barnet deres skulle bli friskt. Foreldrene la om kostholdet, og barnet har gjort store fremskritt. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten i kommunen (PPT) er enig i at kostholdet har hatt innvirkning på barnet, og barnehagen er overbevist om at kostholdet har bidratt til fremgang hos barnet.»

Her er det veldig mange påstander basert på lite forskning. I en påstand om at antibiotika er årsaken til utvikling av autisme er det ingenting som tilsier at det kan kureres med mat. Det er nemlig en UTVIKLINGFORSTYRRELSE og kan ikke reverseres ved hjelp av noe som helst! Det finnes ingen kur. Det er derimot kjent at som tilleggsproblematikk for mange med autisme er nettopp tarmproblemer. Og det er svært kjent at alle typer smerter forverrer autismesymptomer. Så jeg vil gi et eksempel jeg tror er ganske relevant:

Barnet har vondt i magen pga. fordøyelsesproblematikk (mange årsaker som f.eks allergier av forskjellige typer). Barnet har autisme og uansett hva slags funksjonsnivå barnet har er det vanskelig å kommunisere smerten det opplever. Dermed fakker ikke skole, foreldre eller leger opp magesmertene. Foreldrene prøver ut diett i et desperat forsøk på å få en bedre hverdag. Dietten fjerner smertene og utagering og uro går nedover. Autismesymptomene blir bedre og bedre sammen med diett og annen tilrettelegging.

Det vi med barn og slektninger opplever er nemlig at dietter fungerer på noen barn, men har null effekt på andre, tilsynelatende uten grunn. Det er på tide at vi tillater at begge sannheter er sannheter! Og grunnen er lett funnet i forklaringen på at ikke alle barna har problemer med magen. Dermed har ikke dietten effekt.

En annen ting jeg setter spørsmålstegn ved er påstanden om barnet hun visstnok har hatt kontakt med skal ha fått diagnosen etter sterk antibiotikabehandling. For det denne forskeren hun henviser til har ikke sagt et ord om at en behandling av antibiotika pga sykdom er årsaken til autisme. Det er vel heller den helhetlige bruken av antibiotika hele tiden, også i mat som han roper varsku over. Jeg har aldri hørt om noe barn som har fått autismediagnose pga antibiotika. Jeg har derimot lest flere historier om barn som har fått sine autismesymptomer forbedret betraktelig mens de var på en antibiotikakur. Det høres mer ut som en påstand som ligner på vaksinene. «Barnet mitt fikk antibiotika/vaksine og ble autist den dagen». Det høres helt garantert ikke ut som om det de legene som ga antibiotika eller utrederne senere som har sagt: «Dette er på grunn av antibiotika». Det er nemlig en såpass skråsikker påstand som ikke er mulig å sjekke ut på noe vis, at ingen lege eller psykolog med respekt for alle usikkerhetene i en slik påstand ville gitt den til sørgende, desperate foreldre. Det er dog slik at som foreldre så leter man desperat etter en årsak for autisme fordi man har et ønske om at det da dukker opp en kur eller en behandling med god effekt.

Det er et merkelig fenomen denne desperate jakten på hva som er skyld i autisme. Foreldre bruker masse tid på dette, og hvorfor er dette et problem egentlig?

Vel, det fører til noen farlige ideer. Ideen om at vaksiner og antibiotika er farlig for oss er nemlig mye mer skremmende enn vi i utgangspunktet tror. Det er klart vi ikke skal ta antibiotika hvis vi ikke trenger det. Men vi skal vokte oss vel for å drive skremseltaktikk slik at folk ikke tør å bruke det på barna sine. Det kan ha like fatale følger som å ikke vaksinere barna sine, eller verre… Og tenk om vi tar feil i tillegg???

Derfor er det en ekstremt sensitiv debatt å kaste seg inn i, dette med hva som er grunnen til autisme. Og jeg skulle ønske at individer uten noen bakgrunn for informasjonen de kaster ut kunne begrense seg litt! Det er en grunn til at de profesjonelle er forsiktige med hva de sier. Man leker nemlig med livene til folk! Og kanskje media og burde ta innover seg sitt ansvar! Det er nemlig ikke slik at man er nødt til å publisere all skremselspropeganda man finner bare fordi man driver avis eller tv! Vær varsom!!