Da er vinterferien over. Og det ble lite skriving på meg. Det er noen helt klart supre grunner til dette. Og det er ikke fordi jeg hadde barna hjemme, for det har jeg ikke hatt.
Tulla er endelig på vei ut av den vonde perioden som varte i hele høst og vinter ut januar. Det betyr at i februar er den første tiden jeg har mulighet til å levere tulla mi i barnehagen uten en klump i magen! Og det er en ubeskrivelig glede i det. Og hvorfor i alle dager har jeg da ikke holdt henne hjemme tenker kanskje du? Vel, rutiner, rutiner, rutiner. Hvis hun nå endelig slapper av og gleder seg over å være i barnehagen igjen, er det svært dumt av meg å holde henne hjemme og kanskje sabotere hardt arbeid hos alle parter. Hun trives best med forutsigbarhet og rutiner.
Og junior kom ganske utav det med hele julen fri og en forferdelig jul, med sykdom og ekstreme utbrudd hos søstra. Dermed ble starten på nyåret ikke så behagelig på skolen. Januar har så langt vært hans dårligste måned siden han begynte på skolen i høst. Og også for han har februar markert seg merkbart bedre. Rutiner og struktur så ut til å være nødvendig for familien med de rare i.
Når avgjørelsen var tatt ble det raskt avgjort at vi ikke skulle late oss denne vinterferien. Det hadde vi ikke samvittighet til. En hel uke med friske voksne er dumt å kaste bort. Selvsagt hadde jeg fortsatt møter… 2 stykker, pluss besøk fra svigerforeldrene på tapetet. Men vi ga oss i kast meg å male opp kjøkkenet fordet!
Og når jeg sier kjøkkenet, mener jeg alt på kjøkkenet. Hele innredningen må grunnes og deretter males 2 ganger. Taket må taes 3 strøk og vegger må taes. Vi skal se på en ny kjøkkenvifte når vi er ferdig, for den vi har er ikke pen eller god lenger, osv osv. Men å male med 2 autister i hus er ikke enkelt, selv ikke når de er hele dagen i barnehage/skole. Det må være støvtørt før de kommer hjem og der jeg vanligvis ville satt skap til tørk litt rundt omkring må alt holdes pent inne på kjøkkenet. Så det har blitt litt av en planleggingsjobb å få alt til å være mest mulig effektivt.
Mim stilte opp med middag 2 dager for oss og andre dager har det gått i mye kald middag, bestilt middag og brødmatsmiddag. Det viser seg at med rette innstillingen kan det meste gå.
Vi er selvsagt på ingen måte ferdig. Vi gjør så godt vi kan, og jeg må nok holde på i ganske mange dager til før det blir ferdig. Men målet er å være ferdig til burdagsfeiringen min slik at jeg slipper å være flau over det kjøkkenet enda en fest. Hakk og sår overalt og tydelig slitt.
Det skal bli godt å bli ferdig, og jeg er svært stolt av å ha funnet energien til å gjøre dette. For det er ikke en helt liten fristelse å bare legge seg på sofaen og se på tv og sove i en uke… Men vi synes ikke vi hadde nok å gjøre, så vi har brukt kveldene og dagene på dette istedet!
#stoltavsegselv!