For det blir de, OFTE. De blir lange og leie… For både store og små.

Som mange vet har vi tatt en enkeltseng og satt den ut til oss foreldrene for å forhindre at vi får barn i senga. Da blir de liggende ved siden av oss istedet. Sengene til barna er 120 og det er i minste laget å dele den med et lite krapyl som roterer som en gal. Når vi får råd blir det 150 senger til begge for å si det slik…

Men denne natten jeg skal illustrere er en uvanlig natt selv for oss. Timemessig tilsvarer den nok en svært dårlig natt, men det hele ble mildt sagt latterlig…

Litt forklaring må være med først. I tioba treningen har eventyr fra «snakkepakken» blitt introdusert til tulla. Og eventyret Gullhår og de tre bjørnene er temaet så langt. Det betyr at eventyret ble fortalt med senger, en blond lita jente, 3 bjørner, bord og stoler med tilhørende grøtboller. Det er klart det er engasjerende! Tullemor ELSKER dette. Så mye at hver dag forteller hun eventyret sikkert 20 ganger og ser på youtubevideo av eventyret så mange ganger hun får til. Jeg må innrømme at utsiling pågår og jeg hører igrunn ikke noe særlig etter lenger. Det har jeg igrunn ikke gjort siden tredje gang hun fortalte det.

Med dette som bakteppe ønsker jeg å beskrive en ekstraordinær natt.

Pappa og jeg sitter og ser oss vekk i en serie. Du vet en av disse «vi rekker en episode til!» eller «skal vi bare se begynnelsen, så gir vi oss!» Vel, litt sent ble det, klokka var 23.30 før vi kastet oss under dyna. Jeg hadde akkurat lukket øynene og døst litt bort når jeg hører et klikk. Groggy prøver jeg, lett forvirret, å skjønne hva lyden kunne være og før jeg egentlig rakk å gjøre meg opp en mening så jeg en skygge i døråpningen. Tulla vår var våken og ville IKKE sove i egen seng. Trøtt og fæl putta jeg ungen i senga ved siden av min og fikk faren til å rulle dyna godt over ørene. Lars er heldigvis veldig flink til å sove, så etter ett minutt eller så duret det godt under dynen hans. På andre siden av meg derimot begynte noe som jeg kun kan beskrive som et ordmaraton. Eventyret om Gullhår var igang…

Og når jeg sier var igang, så mener jeg IGANG. For det første er jeg nå helt overbevist om at jeg vet nøyaktig hvordan assistenten hennes forteller historien, for jeg fikk høre hver eneste del gjenfortalt. Og enda bedre ble det når jeg fikk det gjenfortalt de neste 15 gangene med nøyaktig samme ord og tonefall!! Og jeg lærte at det å sile bort lyd er noe jeg gjør kjempeenkelt på dagtid, men ikke i det hele tatt når jeg skal sove selv…

Etter mye om og men og mamma som tagg om at eventyret var over og nå er det natta og på natta snakker vi ikke, måtte jeg gi opp litt for å beholde sinnsroen og pappa tok over den siste halvtimen. Hun sovnet til slutt. Jeg har mange ting i hodet for tiden og min innsovningsperiode er litt over gjennomsnittet.

Jeg kunne knapt tro mine øyne eller ører når jeg hørte Lars bryte ut «Å faen»… for det første pleier han ikke banne, for det andre så jeg umiddelbart da, klokka sto rett i øynene mine, at jeg bare hadde sovet i en 15 minutter eller så. Så hvorfor vekker han meg sånn?? For det tredje, det var da en merkelig lyd? Jeg slår på lyset og snur meg grettent rundt for å irettesette dusten ved siden av meg som av lager bråk klokken i 02.07 på natta… Det tar meg et lite sekund før jeg skjønner hvorfor. Den rare lyden? Jo, det er pjokken som dusjer ned pappa med kveldens lasagne… Så «Å faen» var ikke så halvdumt sagt allikevel… Han dusjet dessverre ikke bare faren, men også senga vår, gulvet og nederst på senga til jentungen! Heldigvis sov tullemor gjennom det. Vi vasket gulvet, byttet på senga vår, vasket junior og fikk lagt ham. Lars hadde tidligere på dagen hatt et flott uhell med et stort kubblys som hadde falt ned på en av tærne hans i en svært uheldig vinkel. Å se ham hoppe rundt på ett ben med en blåsvart tå, mens han prøvde å gå sikksakk utenom alt griseriet på gulvet, burde ikke være morsomt, men det var det allikevel. Dermed tok jeg vann og såpe og vasket av enden på senga hennes, la en kladd over og siden det ikke hadde kommet stort på den så vekker jeg jo for svarte ikke ungen for å bytte på senga…

Jeg snur meg rundt og går ut på badet for å sette fra meg vaskesakene. «Hva driver du med, mamma?» hører jeg en lys stemme si… Jada, våken var hun, og våken forble hun. Etter dult og prat og bråk i godt over en halvtime, var det vel dømt til å skje…Vi skiftet like godt på senga hennes og å la henne igjen. Til vår store glede hadde hun ikke glemt Gullhår og de 3 bjørnene og den neste timen gikk som et hakk i en gammel plate. Og jaggu fant de Gullhår sovende i den lille sengen… hadde vi enda funnet våre egne barn på den måten!!