Ei venninne av meg og jeg har ikke kunnet ha barna så mye sammen frem til nå. Grunnen er enkel, hennes unger har rett og slett vært for små til å forstå hvor vanskelig det er for mine å forstå de enkle sosiale greiene. Dette gjør det vanskelig med alt fra å være sammen med alle 4 barna og så mye barnefri har nå ingen av oss. Så nå når hennes begynner å bli litt mer forstående, skal vi gjøre ett forsøk.

For det første fikk vi velge fritt om vi ville komme i familieselskap eller barneselskap. Hjemme har hun et rom vi kan ha for oss selv. Uteområdet deres er gjerdet inn så dette var et godt alternativ. Vi fikk ta med oss Mim om vi ville. Vi ble oppfordret til å ta med ipad, og om enn det ikke virker som store greia, så er det ganske viktig for oss. Ikke minst at det blir sagt at vi kan gjøre det. Det er liksom noe som stritter imot inni meg når jeg reiser i bursdag til andre og skulle ta med et nettbrett for å være der. Men, som venninnen min vet veldig godt, dette er den beste muligheten for eldstemann å regulere seg ned på.

Hun har invitert klassen til sønnen og mer frihet enn hun har valgt å gi meg kan jeg ikke be om! For det første skal det være på en skole i SFO området. Det vil jo da si at det er MASSE boltreplass for disse 10 +barna. I tillegg er uteområdet optimalt for barn, også på vinteren. Dette spiller en stor rolle. Vi får komme og gå som vi vil. Det er rett i nærheten av oss, så vi kan gå hjem om nødvendig. Vi får også et grupperom å trekke oss tilbake til! I tillegg ble det sendt ut en melding til foreldrene om at det kom noen barn med spesielle behov slik at de kunne snakke med barna sine.

Vi endte med å dra på selskapet som er med alle barna, litt fordi det er så nære at vi kan gå hjem hvis og når det blir nødvendig. Våre 2 har en merkelig ulikhet i seg. Når det er nok for eldstemann, er det å gå seg en tur ufattelig nyttig. For tulla er dette overhodet ikke enkelt. Da har vi en som ender med å ligge på bakken å skrike, istedet for å gå det av seg. Så jeg forutser at hvis det går galt for tulla, blir det bil og for pjokken vår er det en gåtur hjem. Sannsynligheten er også ganske stor for at BEGGE slår seg vrang, men på forskjellige tidspunkt.

Vi ankom tidlig for at barna kunne se seg om før det ble fylt med barn. Dette er essensielt for å begrense mengden inntrykk på en gang. Når barna kom gikk vi til og fra.  Venninnen min informerte barna etterhvert som de kom om at mine to strevde med språket, slik at de slapp å lure. Vi dro hjem etter 40 minutter, og vi skulle nok gått etter 35. Men vi lærer. Jeg satt på grupperommet med den ungen som ikke orket mer, tante var med og gikk opp og ned med den som ville det og pappa var nede slik at vi hadde 2 på den som trengte det. Når vi dro hjem ble det meltdown på tulla. Litt dumt, men det var vanskelig å forutse da det var styret med å kle på henne som så ut til å tippe lasset. Når vi kom hjem måtte hun ha helt fred. Tante og hun koste seg på rommet hennes i noen timer.

Men bedre tilrettelegging kan vi ikke få til. Elise (venninnen min) har gjort absolutt alt hun kan gjøre for at vi skulle kunne komme. Og etter forutsetningene gikk det supert! Dette er første gang på lenge vi har reist alle 4 i selskap av noe slag!