Det kan, tro det eller ei, være vanskelig å skille dem fra hverandre. Sånn jeg opplever det, så er dårlige nyheter ting jeg ikke har makt over. Som for eksempel diagnosene til barna. De har jeg ingen makt over. Jeg kan ikke endre de, man kan ikke forebygge det (utover normal oppfølging under graviditet), og det er ingenting jeg kan gjøre med det i fremtiden.

Så er det gode nyheter da. De er som regel veldig lette å se. Man blir glade av gode nyheter! Eller blir man alltid det?

Jeg opplever det ofte sånn at gode nyheter kan være flere ting. Det er de enkle gode nyhetene. «Du har vunnet i lotto!». Også er det de maskerte gode nyhetene. Dette er noe vi kan gjøre noe med!

For å forklare nærmere, skal jeg ta et eksempel. Tulla vår slo mye. Så vi gjorde noen grep, så hun slo mye mindre. Dermed erstattet hun slag med gråt. Gråten har vært der hele tiden, men hun har fått uttelling på den. Eksempel: Tulla vil ut å hoppe, jeg sier nei. Tulla pleide å slå, men fikk ikke ønsket respons, hun fikk fortsatt ikke hoppe. Dermed begynte hun å gråte istedet. Jeg lar henne fortsatt ikke hoppe, men jeg trøster henne. Nå er trøsten en forsterkning av sutring og gråt, dermed blir sutring og gråt verre.

Dette er min feil, jeg gjør det delvis bevisst, delvis ubevisst.

Jeg har mange forklaringer: Jeg gjør det av gammel vane, jeg gjøre det fordi lyden driver broren til vannvidd, jeg gjør det fordi jeg synes synd på henne… ja, det er mange unnskyldninger. Noen av dem er valide, andre er bare dustete. Men det endrer ikke det at jeg gjør det.

Jeg sitter på et møte i barnehagen, og heldigvis har jeg «rett fra levra»- personen min der. Hun sier rett ut, «dette gjør du!». Og hun har helt rett. Jeg har vondt i magen, jeg kjenner hodet begynner å hamre og jeg har ikke lyst til å snakke om det. Men vi må. Tulla har det ikke godt, og denne atferden må avlæres… jeg forklarer, men prøver å passe på å ikke unnskylde meg så mye… jeg lykkes sånn delvis. Jeg føler meg skyldig! Dum! Dette burde jeg tenkt på!!

Er dette dårlige nyheter, eller gode nyheter? For de føles virkelig som dårlige nyheter! Jeg må jo være en utrolig dårlig mor som gjør sånt!

Men jeg har troa på at gode nyheter kommer i flere former. Dette kan jeg gjøre noe med! Dette kan jeg endre! Javel, jeg har gjort noe som ikke funker, bytt med noe som funker!

Vi gikk gjennom konkret hvordan oppførselen skulle håndteres, og nå skal den implementeres. Så får jeg «legge baken i fortida» og gyve på med nytt mot. Litt lavere enn før, for bena ble kappet litt av meg, men dette overlever jeg! «Man har det som man tar det», så skjerpings mamma!

Tidligere så det ikke ut til å forsterke atferden, men som man lærer fort i veien gjennom autismejungelen: Det som var hjelp, blir fort en hemsko. Ting snur utrolig fort, så her er det bare å henge på så godt man kan i svingene!