Da var ferien snart over. Til mandag er det skolestart. Jeg vil gjerne reflektere litt over ferien vår i år. Vi visste ingenting om hvordan en spesialskole fungerte og når vi la opp til ferie, gikk vi utifra den «vanlige» modellen. Nemlig tilvenning fra 1. august med SFO og dermed skolestart den 15. På det punktet at vi planla ferie hadde vi akkurat fått beskjed om at klagen hadde fungert, og jeg skulle ha ringt skolen for å spørre hvordan de pleide å gjøre det med Lille-Borge elevene. Dette var en bom, og jeg håper andre foreldre i min situasjon lærer av min feil her. For resultatet ble at pjokken måtte ha ferie i 5 uker sammenhengende. Vi hadde nemlig valgt å ta litt ekstra lang ferie… det angret vi veldig på når vi kom litt uti ferien. Det vi hadde planlagt gikk greit nok, men den ekstra uken har vært evig lang! Og når han begynner til mandag er det bare 3 dager med skole før vi får en ny langhelg pga. 2 planleggingsdager.

Vi kan strukturere og planlegge. Gå turer, drive med litt TIOBA, spise til riktig tid også videre, men faktum er at ferie er ufattelig vanskelig. I år har allikevel gått veldig mye bedre enn i fjor. Ihvertfall for junior. Tulla har derimot hatet hvert øyeblikk av ferien. De siste 5 dagene gråt hun mer eller mindre konstant…

(jeg har måttet lage noen nye bilder til forberedelse i sommer)

Og hvorfor er det vanskelig. Hverdagen er full av rutiner. Kl. 07.00 kjøres de i barnehagen. Her er opplegget 100% forutsigbart: Mat til faste tider, Tioba til faste tider, tur på faste dager. Henting klokken 15.00. Ja alt er planlagt og lagt opp for barn. Med litt ekstra tilrettelegging, kan også mine to få fine turer, og stort sett er de i skog og mark eller på plasser der det ikke er så mange andre, for det er jo midt i arbeidstiden! Jeg kan gi mat til riktig tid og ta gamle Tiobaoppgaver for repetisjon. Jeg kan passe på at det skjer til rett tid på dagen, og strukturere og planlegge. Forberede og tilrettelegge. Men jeg og pappa er allikevel ikke barnehagens personale. Vi er heller ikke de barna Tulla gjerne vil leke med, og hjemme ser ikke ut som barnehagens lokaler. Jeg gjør ikke alt helt likt som de i barnehagen, og dette er ikke noe problem å forholde seg til når de er i hverdagens lune favn. Men i feriens harde virkelighet er det mange ting vi rett og slett ikke får gjort riktig. Vi er ganske enkelt ikke barnehagen! Noen dager med våre løsninger går fint, men ukevis… ja det er rett og slett forferdelig! Og med det manglende språket er det enda vanskeligere å vite hva som kan gjøres annerledes for å senke stresset! Stresset som bygger seg opp av ting jeg og pappa ikke kan kontrollere.

Årets ferie kickstartet med tur til Fagerhøi.  Et par uker senere fant jeg og pappa oss på en sjelden ukes barnefri, med eldstemann i ferieavlastning (første lange avlastningen) og tulla hos Mim. Denne uken brukte vi på å prøve å oppfylle våre plikter som venner, og dro på besøk til alle våre nærmeste! Denne ukens pustepause var helt nødvendig for de neste ukene. Det har blitt mye frustrasjon og stressutbrudd og selv om vi har gjort vårt beste for å få det til å fungere, kjenner vi det på kroppen. Jeg er ganske blå og den uavbrutte belastningen har vært hardt for allerede utsatte håndledd og skuldre. I tillegg har vi brukt mye tid på søknader og lignende for å avlaste litt hverdagen med disse tingene. Ellers har feriedagene gått til turer på stranda:

Eller hos Mim’s familiepark:

Og her ser du ikke engang bilde av huskestativet med rede og den lille løpesykkelen som tulla elsker å kjøre rundt med!

Hadde det ikke vært for Mim og myra, hadde sommeren blitt veldig mye vanskeligere. Til neste år har vi bestilt tur til Danmark. Hus med basseng og nok soverom til alle. Det er viktig at tulla og småen sover på forskjellige rom. Det er altfor mye nattestyr til at de kan sove på samme. I tillegg skal vi ta fjordline ned, for vi MÅ ha en lugar! Den største de har, eller 2 stykker… begge veier… Sånn må det være hvis vi skal klare å komme oss på ferie. Mim og Bess var i danmark i år og gjorde litt spaning i området vi skal leie i… det må til for at vi skal kunne dra dit! Og så blir resten av sommeren lik den sommeren som var i år. Det er vel de som er planen for alle år fremover. Danmark i en uke sammen med Mim og bess og tante.

Så nå er det bare å vente da… skolestart er her, som hos alle andre, noe vi grugleder oss til!