Som det sikkert ikke er vanskelig å se for seg så er sommertid en fantastisk tid for mine to. Det betyr mer enn nok tid til å boltre seg rundt uten å være hindret av tykke klær og tunge sko. Men som med påskens lille utfordring med å gå tur i skogen har også sommeren en liten utfordring å by på. For oss å gå på stranda er egentlig supert… hadde det ikke vært så mange andre der også! Når varmen står på er det beste som finnes å ta med seg sand og vannleker til stranda og slappe av og slikke sol! Og hadde det ikke vært for alle de sosiale vanskelighetene som kommer av å være på stranda, hadde vi vært der oftere. Dette er grunnen til at Mim har basseng i hagen. Rett og slett for å spare slitne unger fra å gå på smell etter smell på en tettpakket strand. Men det finnes små unntak.

I dag kastet vi oss i bilen i håp om at fellesferien hadde sendt de fleste på tur og at en liten bortgjemt plass var ledig. Og jaggu var det jackpot!

Det er en bitteliten, stenete strand med ei lita brygge og et skur. Innerst i et vann etter lang og kjip grusvei med masse humpler. Den er omgitt av skog og kan dermed vært litt «insektete». Men her får vi være i fred <3

For guttungen kan det ikke bli bedre.. stein til å kaste i vannet, pinner som kan finnes rundt omkring i skogholtet og bading. I tillegg er det en brygge en kan sitte på å føle seg fri og avslappet. Sett fra hans ståsted, er det nok ganske himmelsk. Mamma og pappa er avslappet, lillesøster er blid og nybadet, den lille grillen produserer pølser som kan dyppes i ketchup og mamma har tatt med favorittsaften. Ja, ganske perfekt i grunn!

Tulla er usannsynlig glad i å bade hun og! Og en del tøffere enn broren i vannet. Hun klarte å akseptere uten videre problem at vi kunne bade med sandaler. Hun så mamma hadde på seg sko, så da kunne hun og. Broren nektet hardnakket dog. Her skulle da for svarte ikke sko i vannet! Det går ikke ann. Tenk sånn en regelbryting… også midt i uka!!

Etter at badingen var over, gjorde vi igrunn ingenting for å stresse de små. De fikk gå i badetøy og armringer så lenge de ville. De ble skiftet på når vi skulle spise, og så slang vi på armringene igjen slik at vi  voksne slapp å stresse. Lille gutten vår får ikke nok av slike turer. Ut i det fri og leking med pinner og stein, ja vi er kanskje de eneste foreldrene jeg vet om som ikke pakker leker på slike turer… Det er nemlig mer enn nok av dem for ham der vi er. For tulla kan vi nok pakke mer leker, men hun er nå litt mer innegris enn broren. Ikke at det skal mye til. Men hun er glad i det lille kjøkkenet hun fikk av Mim og Bess. Og kittet sitt. Og Pingu… herregud så mye Pingu!!!

Når vi dro hjem uten at det hadde vært en eneste klagelyd eller antydning til stress, så følte jeg meg igjen som supermamma…. det har vært en god stund siden sist nå! Deilig å kjenne på den følelsen igjen!