Har du hørt begreper «paragrafrytter»?

Mange med autisme er på en måte det. Si du bruker en hel haug med tid på å lære en regel. Da er det jo logisk å forholde seg til den regelen etterpå ikke sant? Vel, det viser seg at det ikke er helt sant allikevel! For oss vanlige dødelige er det faktisk ganske stor sannsynlighet at vi bryter reglene ganske jevnlig. Vi lager unntak for reglene, og selv når vi ikke har formaliserte unntak går vi bare utifra at reglene kommer til å bli brutt! Det beste eksempelet på dette jeg har hørt var en psykolog som fortalte om Google bilen. Google har designet en bil som går perfekt etter alle regler. Den følger alle sammen. Den er helautomatisert, så dermed er det ingen sjanse for noe annet enn at den gjør akkurat det den skal. Men den er stadig vekk i ulykker… folk kjører inn i den i hytt og gevær… og grunnen er at vi forventer at bilen skal bryte reglene, og dermed bulker vi inn i den hele tiden.

Autister kan ikke klare å forstå dette. Utydeligheten i begreper som «vent» eller «snart». Gult kan både bety «kjør» og «stopp». «Denne regelen er for alle unntatt …»

Mine to små har noen absolutte regler som er litt artige. Eksempelvis er det helt umulig å forstå hvorfor det er noen steder man har lov til å ha på seg sko inne, mens andre steder er det overhodet ikke lov med sko.

Hvis regelen er at det ikke er lov å ha på sko på trampolina, spiller det ingen rolle om det er vann eller snø på den trampolina! Skal skoa av når den er tørr så skal de alltid av.

Det må være smokker der de pleier å ligge.

Når det er batman bukse, så MÅ det være en batman t-skjorte på og.

Sjokoladen må komme i rette typen skål.

Pølse MÅ ha ketchup!

Og det er mange ting som jeg ikke kommer på nå, ganske enkelt fordi jeg er så vant til det at jeg reagerer ikke på det engang! Bokstavelighet kalles det på pent. En forståelsesutfordring. Og hvis du tenker på disse reglene som det de er, en kilde til trygghet, så kan man skjønne hvorfor et brudd av dem kan føre til så alvorlige sammenbrudd. Tenk om det å måtte ha på seg skoene inne et sted, gjør at stedet føles utrygt?

Som forelder til barn med denne problemstillingen går man varsomt i dørene når slike regler brytes. Man prøver å trygge dem mest mulig. Opprettholde så mange som mulig av «reglene» for å forhindre stressoppbygning. For stress betyr meltdown. Og meltdown er vondt for alle.

Så kan de virke veldig morsomme, disse bokstavlighetene. For de som lever med disse vanskene, er det dessverre ikke så morsomt. For oss foreldre kan det slå begge veier. Når vi snakker om det i etterkant, eller når det ikke pågår, så kan det være festlig. Når vi står oppi det, er det alt annet enn morsomt. Men sånn er det med det meste av «greiene». De er som oftest morsomst når de har skjedd og ikke når de skjer 😉