Igjen finner jeg frem følelsen av hvordan en supermamma har det! Denne gangen er det tannlegen som får frem følelsen. Hos oss er det et ganske stort prosjekt å få tannlegebesøk til å fungere. Jeg har tidligere gått innpå hvordan det er tilrettelagt og trent til i innlegget Helsevesenet og generell tilvenning.

Et års trening hos tannlegen får meg endelig til å føle meg som en superb forelder. Min lille gutt gikk rett inn, uten å tvile, satt rett opp og ned i stolen og gjorde akkurat som han fikk beskjed om. Prosedyren er som følger:

Han setter seg i stolen, og tannlegen kjører den opp og ned. En liten bommert følger med at når en tar ned ryggen, vil han ikke sitte der mer. Klok av skade lar de stolen bli stående i den stillingen og kjører bare opp når han setter seg igjen. Noe han gjør etter å ha vandret rundt i rommet noen ganger. Det er selvsagt sånn at han er så vant til situasjonen at stresset hans er minimalt. De får gjort alt de skal og pjokken følger pent med ut igjen. Der sitter jeg og tulla og venter på tur. Pappa tar med seg tulla opp og jeg tar meg av junior. Mamma er så stolt at vi går inn i lekebutikken (som er rett ved) og kjøper en dinosaur! Han er strålende fornøyd, og vi venter på pappa og tulla:

Tulla er noe mer utrent og strever mer med å sitte på stolen selv, men det går ganske knirkefritt så fort pappa fikk jentungen på fanget. Hun fikk et lite doktorsett;)

Så da er vi tilbake på toppen av verden 😉 Vi får prøve å holde oss her en periode nå 🙂