Så mye har skjedd siden vi var på dette møtet at jeg har rett og slett ikke hatt tid til å skrive om det før nå! Men her er det altså!
Rett før påske fikk vi tilbakemelding på ADHD-utredningen.
For å forklare dette skikkelig, ADHD-diskusjonen startet for over et år siden. Eldstemann hadde store problemer med såkalte samarbeidsferdigheter, og midt i TIOBA-øktene så det ut som om han av og til forsvant mentalt ut. I tillegg så vi en voldsom flakkende adferd på hjemmebane. Med flakkende mener jeg da at han aldri klarer å sitte i en aktivitet særlig lenge. I barnehagen var det noe bedre med flakkende adferd, men her var til gjengjeld samarbeidsferdighetene dårligere. Han var mye mer utagerende i barnehagen enn hjemme. Ikke veldig rart, med tanke på alle inntrykkene han fikk der i forhold. På denne tiden snakket vi endel om at det kunne være ADHD. Det ble avgjort at vi skulle se på det nærmere skolealder. Det var nemlig umulig å gjennomføre en utredning med pjokkens daværende kommunikasjonsevner. Med andre ord: Han hadde altfor dårlig språk.
Vi startet utredningen rett før jul og fullførte nå rett før påske: Ingen ADHD! Dette var fantastiske nyheter. Den flakkende adferden regner de med er pga. autismen og at struktur på lekerommet kan hjelpe på. Ikke det at lekerommet ikke er strukturert! For jeg har bokser og kasser med bilder på kassene av hva som skal være oppi hver boks. Men jeg innser at dette kanskje ikke er nok. Så nå har jeg vært og kjøpt en romdeler. Gamle møbler skal ut, sammen med gamle bokser. Nå har jeg kjøpt helt sorte ugjennomsiktige bokser til den nye romdeleren. Da kan de KUN se bildet og ikke lekene oppi. Dette håper jeg skal fjerne enda mer «støyende inntrykk», Det koster litt, men vi må prioritere dette. Jeg rir meg selv om at dette burde jeg gjort for lenge siden, men til syvende og sist så gjør jeg det jeg har råd til, og prøver meg frem i blinde. Jeg tenkte når jeg kjøpte alle boksene tidligere at dette ville være nok. Det var det altså ikke! Da er det bare å stokke om og prøve på nytt!
Samarbeidsferdighetene i barnehagen har blitt mye bedre med fokusert TIOBA-opplegg som har fokusert på dette. Det er veldig gode nyheter, for da slipper jeg kanskje og ut med fler blomster!! (Pjokken beit den ene «assistenten» sin i barnehagen, og da fikk jeg så dårlig samvittighet at jeg sendte henne blomster. Hun synes selvsagt ikke at det var nødvendig i det hele tatt, men jeg er såååå glad i disse menneskene som innretter hele sin jobbhverdag etter min sønns behov. Dette synes jeg var det minste jeg kunne gjøre!)
Hjemme har vi ikke måttet gjøre stort med adferden. Den har vært merkbar i perioder her også, men kun når han har vært syk eller følt seg dårlig. Det vi har merket aller mest er at vi må bli enda mer hjemme enn ellers når han har en dårlig periode. Dette for å skjerme han da han tåler veldig lite inntrykk før han får meltdown eller utagerer.
Kommunikasjonsevnene til junior er fortsatt dårlige, men vi fikk gjennomført en evnetest! Til enorm glede! For om enn den delen av testen som går på ren kommunikasjon ikke var sælig god, var de andre evnene hans stort sett i normalområdet! Og jeg kan ikke forklare hvor fantastisk det føles! Det er helt utrolig å se hvordan han har tatt igjen de andre barna på disse 2 årene med TIOBA! Bedre nyheter kunne jeg ikke fått! Ja, det er kjempegode nyheter at det ikke ble ADHD-diagnose. Dette letter på så mange plan. En slik diagnose gjør en allerede vanskelig opplæring enda vanskeligere. Men det at han faktisk er i stand til å ta igjen sine jevnaldrene gir så mye håp! Det at evnetesten gikk så bra er enda bedre nyheter! Og gir enda mer håp for fremtiden!!!
Så da går vi inn i skolehverdagen litt lettere. En ting har gått vår vei! Kanskje vi slipper flere diagnoser her i hus! Det hadde ihvertfall vært kjekt!
Prosjekt organiserte leker ferdig:
