Jeg vet det er rart, jeg vet det er en detalj, jeg vet det er fjollete, men jeg savner stearinlys!

Få ting er så stemningsfylt som et stearinlys. Og jeg pleide å være dronningen av stearinlys! Jeg tente de overalt, hele tiden. Ofte om dagen, men ihvertfall om kvelden! Og hva er vel vintermånedene uten levende, flakkende lys som holder deg varm både på utsiden og innsiden??

Ja, jeg vet at det er farlig å brenne for mye stearinlys inne. Et eller annet om gasser og noe greier. Men jeg brydde meg ikke. Da får vinduet stå på gløtt litt da, så frisk luft kommer inn.

Man har lys til advent:

Lys til jul:

Lys til påske:

Middag for 2, eller for mange:

Ja, stearinlys tennes til nesten alt. Nå er det derimot slik at jeg på ingen måte tenner lys. Jeg har de jo, men de tennes aldri. Og det tar liksom litt sjarmen ut av det føler jeg. For jeg må passe på hele tiden hvis jeg har tent et lys. Jeg kan ALDRI gå fra det. Ikke engang for å gå på do. Jeg prøvde å øve på det en periode, men jeg ødela så mange lys. Og hvorfor det, spør du? Jo, for den eneste gangen mine barn er borti levende lys er i barnehagen når bursdagsbarnet får kake (eller noe annet) med et lys i. Og da skal det jo BLÅSES ut!! Så du kan tenke deg den diskusjonen her i hus!!

«Nei, nei ikke blås» – Ungen blåser ut lyset. «Nei, nå skal vi vente med å blåse ut lyset» – Ungen blåser ut lyset. «Nei, nå skal lyset bli der, vi er ferdig med å blåse ut lyset!» – Ungen blåser ut lyset. «Nå tenner mamma lyset, så skal vi la det være… Ikke len deg så nærme… håret ditt vil ta fyr… ikke du heller» – Den andre ungen blåser ut lyset…

Så da lar jeg vær å tenne det forbaska lyset. Du kan nemlig være helt sikker på at den ene gangen de ikke blåser ut lyset er hvis jeg skulle tilfeldigvis være på kjøkkenet for å hente noe…