Da står påsken for døren!
Det betyr mye for vår lille familie. Det er vanskelig å tilrettelegge skikkelig for denne høytiden.
Ta for eksempel pynten. Til jul bruker jeg hele desember for å få pyntet til jul. Det betyr 23 dager der pynten kan dryppe ut, ett par ting av gangen, for å være ferdig pyntet uten store reaksjoner fra barna. Det ser derimot ganske rart ut å pynte 23 dager før påske. Så løsningen blir selvsagt å la være å pynte. Det blir kanskje noe eggete i fatet på bordet. Det fatet reagerer de ikke på at jeg endrer på da det skjer med jevne mellomrom. Det er mitt lille designfristed. Ikke at det er ett enormt tap å ikke kunne pynte til påske! Men det er overraskende hva man savner litt når man ikke kan.
Så var det Påskefrokosten i barnehagen da… Jeg vet hva som kommer. Det er det samme som skjer når det er karneval eller nissefest eller Lucia osv… Hun som har ansvaret for å snakke med meg om sånt i barnehagen kommer til meg og sier: «Du Helene, hva tenker du om påskefrokosten?» Hvorpå jeg svarer: «Stemmer, det har jeg ikke tenkt på ennå… ja det er jo ikke det enkleste for dem. Kanskje vi skal holde dem hjemme?» «Ja, det er nok det beste.» Denne gangen er jeg føre var, jeg gikk til dem og la en plan sammen med dem. Før «samtalen». Denne gangen er det på en dag der jeg ikke KUNNE ha dem hjemme, jeg skal nemlig på møte… med dem 🙂 Så sånn er verden!
Det er ikke ungene som synes det er kjipt å ikke være på påskefrokost. Det er jeg… og noen sier jeg kan jo dra uten ungene, men det er flere greier med det. Pappa kan ikke bli hjemme fra jobb for at jeg skal dra på påskefrokost. Dessuten føler jeg meg ganske weird uten ungene der! Ikke har vi fått mulighet til å opprette forhold til andre foreldre i barnehagen gjennom at barna er venner heller. Så jeg hadde endt med å sitte der… alene… Nei, jeg holder meg hjemme jeg og gitt. Men jeg må si jeg savner å KUNNE dra på påskefrokost. Jeg hører andre «krangle» om hvem som skal (les må) stille på disse eventene, og jeg tenker alltid på hvordan jeg gjerne skulle fått muligheten til å sno meg utav det 🙂
På den morsommere siden er det ALDRI no problem å komme unna ting vi egentlig ikke har lyst til… unntatt hos mamma… hun er så forbannet god på tilrettelegging!
Egg har vi ikke. Jeg mener, hvis du tenker etter, hvorfor i alle dager har vi sjokkisen i ett egg? Med mindre det er ett kinderegg, så skjønner ikke mine 2 meninga med denne tradisjonen. Det er ikke det at vi aldri kommer til å innføre egget som holder av det utrolig viktige påskegodtet, men foreløpig holder vi oss til å venne de til de andre tingene med påske. 🙂
Så var det feriedelen da. Det som våre barn liker så godt… eller ikke. Og jeg HÅPER på en tørrere påske enn det slapset som er nå! Det er jo forferdelig med mine 2 å kun kunne være ute en liten time eller to før begge er gjennomvåte…
Noe som bringer oss til neste utfordring:
Påske er turhøytiden! Det betyr at ALLE turveier er oversvømt av folk! Ikke ET sted der vi kan snike oss unna… så det blir å leite rundt hver dag etter et sted de takler å være, uten for mange folk. Og hvis det er folk der, så er det forhåpentligvis ingen barn, eller bare babyer eller store unger! For jevnaldrene fungerer bare ikke…
Den andre tur-«utfordringen» vår, er å vurdere invitasjoner. Noen få inviterer oss, og enda færre med på tur. Når vi blir invitert, har det som oftest gått bra. Men det har vært utenfor tursesongen. Vi VIL så gjerne være med!!! Og av og til er vårt ønske (dessverre) det som avgjør om vi gjør det eller ikke. Ikke om vi burde. Det er ikke lenge siden vi tok en tur sammen med andre som vi glemte å spørre alle spørsmålene vi burde, for å kunne best tilrettelegge eller evt. takke nei. Og det gikk som det gikk.
En ting kan jeg si: Barna vil alltid være med, ihvertfall nesten. Eldstemann er blitt noe flinkere til å skjerme seg selv, men ikke på langt nær nok. Så når vi tar dem med, så er det alltid til stor glede fra de små. Problemet er at alt er så vanskelig der ute… og de klarer ikke selv å forutse hva som blir for mye, selv om det ser aldri så morsomt ut! Det er vår jobb. Og om enn jeg tror vi gjør den ganske godt, bommer vi av og til!
Og med det som bakteppe, ender påsken 2016 med å se ganske lik ut til foregående påsker. Hagen til Mim er fin!
#autisme #påske #tur #ferie #pynt #tilrettelegging