Da var det tiden for å skrive litt om treningsprogrammet mine 2 følger i barnehage og hjemme.

Glenne regionsenter har mye informasjon om dette her. Der står det masse om programmet fra dem som driver med det profesjonelt, og hvis det er noe du virkelig vil sette deg inn i, ligger referanser til litteratur nederst på denne siden.

Jeg skal derimot ta for meg litt om hva det betyr her i huset. Husk at hvis det gjøres noe annerledes i andres hjem, så er det flere veier til Rom. Det viktige med TIOBA er prinsippene. Deretter må det tilpasses til hvert barn. Vi har 2 barn med barneautisme og derfor 2 forskjellige planer da de er tilpasset hvert barn.

TIOBA står for «Tidlig og intensiv behandling basert på atferdsanalyse». Dette sier ikke folk stort, så her gjelder det å bryte ned tittelen for å forstå.

Tidlig vil si før fylte fem år. Diagnosen må settes i barnehagealder for å ha maksimal effekt. Det betyr ikke at ikke eldre barn har god nytte av metoden, men ihvertfall ved sykehuset vi sogner til, tilbys ikke tioba til eldre barn. Opplegget anbefales å holde på med i 2 år minimum.

Intensiv vil si 20 timer MINIMUM i barnehagen (evt. hjemme hvis mor ikke har barnet i barnehage) pluss så mye som mulig hjemme og ellers.

Opplæring vil si etter gitte læringsprinsipper. Disse læringsprinsippene sier noe om intensitet i minuttet. For eksempel skal man ha så og så mange repetisjoner per minutt av en øvelse. Dette for å holde på oppmerksomheten til barnet og å oppnå maksimal læring. Det sier også noe om bruk av forsterkere. Eksempel: Barnet skal gjøre en øvelse, ved riktig utførelse får barnet favorittleken for å forsterke riktig adferd. Minner, for å være ærlig, litt om hundetrening! Og det fyngerer som tusan!

Basert på adferdsanalyse betyr GRUNDIG analyse av «barnas atferd, forsterkning, prompting (arrangering av hjelpebetingelser) og gradvis forming av atferd (shaping) kjennetegner en atferdsanalytisk tilnærming til opplæring.» – Glenne

For å beskrive hvordan dette foregår i litt mer detalj: 3 ganger hver dag i barnehagen, har de en 30 minutters «økt». Det vil si at de har 12 oppgaver de skal igjennom på de 30 minuttene. Og hver oppgave (litt avhengig av oppgaven) skal repeteres ett visst antall ganger. Eksempel: Oppgaven er å matche ulike bilder til hverandre. Bilder av 3 forskjellige biler er alle bilder av bil og skal derfor matches til hverandre. Disse bildene er blandet inn med andre bilder (eks. 3 tog, 3 brødskiver). Denne oppgaven skal da gjentas flere ganger inne i samme økt. Denne treningen skjer «1 til 1», altså barnet alene sammen med en voksen. De resterende timene av dagen  skal brukes på mest mulig «generalisering».

Generalisering: Barn med autisme har ofte problemer med å overføre en kunnskap fra ett sted til ett annet. Eksempel: Barnet kan pusse tennene selv hjemme. Barnet klarer ikke pusse tennene hos besteforeldre eller barnehage. Ferdighet er derfor ikke «generalisert».

Ergo så skal alle oppgavene gjentas på avdeling, hjemme osv. (så sant det er mulig selvfølgelig) for å generalisere. Ferdigheten skal selvsagt være mestret i trening før den blir generalisert.

Vår eldste fikk dette med en gang han fikk diagnosen. Jeg var usikker og til og med litt tvilende til om han burde ha det. Grunnen var selvfølgelig at det føltes som å sette ham på skolebenken i en alder av 3! Og en ganske så intens skolebenk og for å si det sånn! Men vi gjorde det, og vi har ikke angret ett sekund. Sønnen vår har fått ett nytt liv etterpå. Grunnen er egentlig ganske enkel. Han hadde veldig lite «samarbeidsferdigheter» som det heter. Det vil si å kunne følge beskjeder og å generelt samarbeide med andre. Det var vanskelig for pjokken vår å følge beskjeder selv når de førte til noe godt.

Første problem var selvsagt å løse at han skulle forstå nok til at han kunne utføre beskjeden. Så var det å få han til å forstå at det var en god ide å følge beskjeden. Han hadde ikke, og har fortsatt ikke, forståelse for hva som for eksempel kan være skadelig for ham. Så det å få ham til å stoppe når han får beskjed om det er helt essensielt. Med den systematiske tilnærmingen til tioba, har dette bedret seg betraktelig. Ikke sånn at du kan stole på ham, men han stopper stort sett når du ber ham om det. I tillegg har vi gått fra 2 ord til nærmere 100 (ved siste telling), vi har langt færre meltdowns, og han kan MASSE! Finmotorikken er på god vei, og vi er sååååå takknemlige. Det eneste jeg synes er synd er at det stopper ved overgangen til skole. For vår sønn hadde virkelig hatt nytte av å fortsette.

Datteren vår fikk det ikke, selv om vi ønsket det. Så vi klaget, og det som da skjedde overrasket meg litt. De var ikke vant til å få klager ved sykehuset i Telemark. «Hvorfor ikke?» tenkte jeg. Jeg visste nemlig at det var flere som ikke fikk TIOBA fordi de ikke hadde kapasitet nok ved sykehuset. Jeg spekulerer på om det kan ha ett par årsaker:

1. Man vet ikke nok om TIOBA og aner ikke hvor fantastisk mye det kan hjelpe barnet.

2. Foreldrene er i sjokk over diagnosen. Hvem klarer vel å tenke på klager og sånt oppi alt annet som skjer i livet ditt med en diagnose å sette seg inn i!

Vel, heldigvis var ikke jeg i sjokk denne gangen. For sannheten er at jeg sikkert ikke hadde klaget jeg heller ved første diagnosen. Så jeg klaget, og sannelig fikk vi gjennomslag. Og ikke nok med at tulla vår fikk TIOBA, de omprioriterte resursser ved sykehuset og 2 barn i tillegg til tulla vår fikk tilbud om TIOBA. Takket være vår ene klage!

Så for å si det helt klart:

KLAG!!!

Det kan hende du får gjennomslag, både for deg og andre!

Det andre jeg vil få frem: IKKE SI NEI TIL TIOBA!!!

Det er det eneste oppfølgingsopplegget som har bevislig effekt på barna våre, Med andre ord, det er det eneste som vi VET fungerer. Forskningen er klar!

Tulla har akkurat begynt! Og hun er SÅÅÅÅ flink. Jobber så godt og trenger så få forsterkere atte! Jeg er så stolt. Og ordene kommer drøssende. Denne treningsformen er SUVEREN for barn med autisme!

Forskningen som TIOBA er basert på er gjort av Dr. O. I. Lovaas gjennom 40 år