Det har vært en særdeles merkelige par uker. Som de fleste vet, ble jeg bedt med på ett møte med ordføreren her i Porsgrunn. Jeg ble overrasket for å si det mildt. Det ble satt til onsdag 17. februar med forbehold. For som for de fleste ordførere, så blir man av og til kalt inn på møter som man ikke kan forutse. Og for å ikke kaste bort tiden, så booker man møter selv om man kanskje må avlyse. Møtet ble ikke avlyst.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg fikk det til å fungere i hodet mitt, men jeg klarte å skyve det unna. Såpass langt at jeg ikke var spesielt nervøs. I hodet mitt trodde jeg egentlig ikke at det kom til å skje. Jeg overbeviste meg selv om at møtet sikkert ville bli avlyst, og dermed forsvinne ut i eteren. Jeg ser nå at dette virker ulogisk. Hvorfor invitere meg til et møte de ikke ville ha… selv om det hadde blitt avlyst ville de helt sikkert bare satt opp ett nytt møte! Men sånn fungerte det ikke i hodet mitt.

Dagen før får jeg en privatmelding av en annen «autismemamma» som ønsket meg lykke til med møtet. Jeg ble litt overrasket, da jeg ikke kunne huske å ha spesifisert datoer til de fleste, men samtidig er jeg så ør etter alt styret etter PD oppslagene, – En skam at barn ikke prioriteres, Mangedobling på Helenes blogg og De skal få et godt tilbud (Krever innlogging på PD) at det kunne fint hende at jeg hadde sagt noe! I løpet av samtalen kommer det frem at hun har lest om møtet i PD! Jeg kjente plutselig nervene i halsen…. eller sommerfuglene utenpå … eller klumpen i magen… eller no sånt… Klikka inn på PD, og der var det: 75 barn har spesialvedtak

Den delen som sto frem i innlegget for meg var:

«Onsdag, samme dag som politikerne får orientering om status og veien videre for PPT, skal mor til 5-åringen med autisme møte ordfører Robin Kåss og utvalgsleder Anders Rambekk (KrF). Trolig vil hun fortelle en hverdagshistorie som ikke stemmer helt overens med kommunens egne styringsverktøy og festtaler.» – Geir Fragell 

Hva??? Det er flere som kommer?? Og det står i avisa når jeg skal i møte?? Panikken meldte seg rimelig umiddelbart. Jeg var overhodet ikke forberedt på møte med ordføreren Robin Kåss, tanken på at Rambekk skulle komme også… En innskytende tanke: Autisme er kanskje noe bare barna i huset er diagnostisert med, men jeg må si jeg takler dårlig forandringer selv. Pulsen gikk helt i taket!

Så var dagen her. Jeg skulle gjøre meg klar, når jeg oppdaget noe helt vilt!

Jeg hadde INGENTING å ha på meg!!! Skapet var HELT tomt!

Så jeg rushet ned på Down town, Zizzi, og gikk for første gang på lenge forbi tilbudsstanga og brukte mer på en fin overdel og skjerf enn jeg har brukt på lange tider… man blir ikke akkurat feit av å ikke kunne jobbe eller gå på skole, for å si det sånn (eller jo, for billig mat blir man også feit av har jeg oppdaget). Men jeg anså det som en veldig god grunn til å kjøpe seg noe litt moderne;) Ypperlig unnskyldning egentlig!

Så bar det ned på Rådhuset. Og mens jeg satt og ventet på at møtet skulle starte, dukket Rambekk opp. Men ikke alene gitt. Kommunalsjef Tollef Stensrud skulle også være med. Nervene hamret i ørene! Heldigvis holdt de en lett tone som hjalp litt:)

Møtet gikk veldig fint heldigvis. Jeg ble overrasket over meg selv, jeg klarte å formulere meg tålelig greit og de aller fleste synspunktene mine kom frem på møtet. De er flinke til å lytte, ihvertfall så det sånn ut 😉 Man kan vel forsåvidt aldri være sikker på om noen faktisk hører etter, men jeg fikk absolutt inntrykk av det.

Jeg ble igjen lovt at junior skal tas vare på, uansett hvilken skole han kommer på. Jeg kunne se på alle tre at de virkelig ønsket og mente dette, Det er dessverre sånn at jeg fortsatt vet at politisk vilje og det som blir utført ute i den virkelige verden ikke alltid står i forhold til hverandre. Det gjenstår å se om de er villige til å bruke penger og tid på omstrukturering, kompetanseheving, skape et fagmiljø og et system som er gjennomsiktig og etterprøvbart. Om skolene får den støtten de trenger for å gjennomføre en politisk vilje om å ta vare på disse elevene.

Hvis disse elevene skal ut i skolene, hva er planen for dem? Hvor er de personene med kompetansen? Og blir de lærerne/pedagogene/assistentene som har denne kompetansen frigitt og satt til å planlegge, tilrettelegge, lære opp på en forsvarlig måte? Eller fortsetter vi med ett system der man selv om man har kompetansen tigjengelig, så er de lærerene opptatt med noe annet, en annen klasse o.l. slik at det er tilfeldig hvilke personer som blir satt inn til barna med autisme. For det er slik det er nå i mange skoler, ganske tilfeldig hvem som er ledig, og derfor tilfeldig hvem som blir satt til å gjøre jobben.

Skien har ikke nødvendigvis den beste løsningen, mange er veldig fornøyd, mange er moderat fornøyd, noen er misfornøyd. Og slik vil det være med ett hvert system. Men der er det ett synlig system satt opp rundt disse barna, noe foreldre kan se, det er enkelt å forstå og enkelt å følge opp. Lett å ha tillit til.

De edle herrene jeg var på møte med tror jeg forstår godt de aller fleste av argumentene mine. Og jeg forsto de aller fleste av deres. Og i de store linjene tror jeg nok til og med vi er enige, men det skal fortsatt følges opp. Porsgrunn kommune har en integreringspolitikk. Den er jeg enig i! Det jeg til slutt ønsker å få frem er at det fortsatt er noen elever der ute som ikke har noe i normalskolen å gjøre. Som har behov for å tas ut av skolen og inn på egne avdelinger. Og disse avdelingene kan ikke være for store, så det å for eksempel ha en per skole (en av mange løsninger) kan fungere. Men da må man ha bygningsmasse til det, folk til det, en SFO-løsning spesialisert til disse barna, KOMPETANSE til det.

Jeg kunne holdt mange, og laaaaange, taler om dette emnet. Men til syvende å sist så MÅ alle kommuner ta sitt ansvar for sin andel med barn med spesialbehov. Også de som det ikke synes på. Barn med forskjellige diagnoser har forskjellige behov, men de som det ikke synes på er det enda vanskeligere å få folk til å forstå. Gjennomgripende er ett ord altfor få virkelig forstår.

Den samfunnsøkonomiske konsekvensen av å gjøre kommuneflyktninger av folk er alvorlig. Når man flykter fra en kommune til en annen pga bedre vilkår, legger det enda større økonomisk vekt på den kommunen man kommer til. Når nok mennesker har flyktet, vil kommuneøkonomien i den kommunen svekkes betydelig og i ytterste konsekvens fjerner de tilbudet som gjør dem attraktive for kommuneflyktninger. Dermed forsvinner tilbudene i de gode kommunene også.

Som du ser, jeg klarer ikke å stoppe! Så NÅ gjør jeg det… stopper altså 😉

#autisme #skole #porsgrunn #politikk #møte #SFO #spesialskole #kompetanse #avis #nervøs