Autisme · Autismemyter · Barn · Mat

Autismemyter: Mat

Maten kan ikke berøre hverandre! Altså, poteter må ikke røre gulrøttene osv. Dette er vel den mest vanlige myten om autisme og mat.

iMageWithFallbackAndMagik

 

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Jeg trodde vel igrunn at mine 2 småtroll ikke hadde noen «matgreier» lenge. Sakte, men sikkert dukker det opp allikevel noen ting. Men da blir også ett annet spørsmål som må stilles. Kan det være bare vanlig kresenhet?

Mange med autisme har det sånn at mat ikke kan berøre hverandre, eller kun røre ved andre ting som ser likt ut. Runde grønnsaker med andre runde grønnsaker, like farger kan ligge sammen osv. Dette har ofte like mye med behov for system som det har med at barn med autisme ofte har oversensitivitet ovenfor lukt og smak. Eller konsistens. Jeg vil vel definere det som at barn med autisme er spesielt utsatt for å bli kresne også er det noen som i tillegg må har maten fra hverandre eller satt i ett eller annet system.

Med våre to er konsistens klart viktig. Junior vil ikke ha saus på noe annet enn pasta og kjøttdeig. Hvis det da skal være saus må det være tomatsaus. Han spiser gjerne eple, appelsin og klementiner. Han spiser kjøtt og poteter og fisk (hvis du har agurksalat til). Kokte grønnsaker er djevelens verk, men gjerne paprika og agurk. Godteri må være melkerull eller kinderegg.

Tulla er svært kresen. NULL poteter – pasta er ok, NULL grønnsaker,  kjøtt må være enten pølser eller kjøttdeig, fisk er ok, popkorn og potetsticks er godteriet som gjelder. Jeg har etter mye om og men funnet smoothier du får kjøpt på butikken (hun nekter å smake på hjemmelaget). Så da får jeg i henne litt frukt ihvertfall:) Igjen er saus greit på pasta, men hun vil jo ikke ha poteter så da forsvinner saus ut der

De trenger ikke å fordele mat etter størrelse/form/farge. Ihvertfall ikke ennå. Dette kan ha med at de ikke kan kommunisere det ennå, derfor prøver jeg å holde ting litt fra hverandre, men ikke overdrevent. Det er vanskelig å vite om man da skaper ett behov for å dele maten ved å gjøre det, eller om behovet allerede er der og de spiser bedre når du gjør det. Foreløbig har jeg ikke sett tegn til det ene eller det andre, men en vet jo dessverre aldri!

Men dette er jo ett spørsmål man ofte stiller seg med barn med autisme. Skaper jeg behovet nå? Eller tilrettelegger jeg for ett behov som allerede er der? Jeg mener at det meste som blir gjort for barn med autisme, blir gjort som svar på ett behov. Jeg ser at barnet spiser dårlig = tester ut om maten kan spises hvis den er most/uten saus/sortert etter type/farge/form osv. Men selvsagt kan det skje at man skaper noe uten å mene det, akkurat som alle andre foreldre, så gjør også vi det!

Når det gjelder lukt og form er det vanskelig å vite om mine to er sensitive for det. Jeg vil nok anta det, men relativt språkløse som de er, er det vanskelig å vite! Jeg håper jeg får mer informasjon, desto mer de klarer å si.

Så er myten «busted» tro? Nei, dessverre. Denne myten stemmer ihvertfall delvis med mine. Nå er det ikke sånn at det betyr at det ikke finnes unntak her i verden, men jeg er ikke i posisjon til å si at myten ikke stemmer.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *