Tro det eller ei, til og med katten er ett emne oppe til diskusjon her i huset!
Våre to turbobarn er alltid svært intense. Og da jeg var gravid med eldstemann fikk vi en liten kattunge. Den som hadde den oppdaget at hun var allergisk, og som kattepersonen jeg er, så sa jeg meg villig til å overta lille pus. Zuzu heter hun. Katten altså.
Når pjokken var baby var det ingen problemer med å holde Zuzu fra å legge seg hos ham. Jeg hadde myggnetting på vogna, og den ble satt i gangen slik at jeg kunne gå på do og dusje og slikt, uten å bekymre meg. For å være ærlig så var det ikke helt sjeldent at jeg bar han med meg på do og… tulleruskete nybakt mor. Og dusjen ventet til ektemannen kom hjem!
Når tulla kom, reiste Zuzu på «internat» hos Mim (min mor), og bodde der til tulla var sterk nok til å dytte pus unna selv. Det skal nevnes at vi har vært SVÆRT heldige med Zuzu. Hun er en supersnill pus. Aldri har jeg tatt henne i å prøve på å ligge i vogna. Og eldstemann har fått 1 klor i hele sitt liv… som er ett mirakel. Tulla har ennå ikke fått det!
Men nå er eldstemann såpass hardt rammet av denne utviklingsforstyrrelsen sin at det ikke er lett å være Zuzu. Hun klarer stort sett å gjemme seg, men han synes det er morsomt å jage henne. Tror ikke han hadde gjort noe om han fikk tak i henne, men det er ikke godt å vite.
Det er vårt ansvar å ta vare på et dyr vi har tatt inn i hus. Dette har veid tungt på meg, jeg har ikke lyst til å kvitte meg med den snilleste katten jeg noen gang har hatt. Men tryggheten hennes må jeg ta ansvar for. På sommeren er det ikke ett problem, da hun ganske enkelt er ute når ungene er hjemme. Men vinteren er vanskelig. Hun kan jo ikke være ute når det er for kaldt.
Så i trappeoppgangen har Zuzu fått egen «leilighet». Hun har fortsatt skåla si inne på kjøkkenet og tilbringer all tid hun kan inne med oss. Og hun er fortsatt mer med oss enn hun er alene med god margin. Hun er selvfølgelig inne med meg og pappa når ungene er i barnehage eller sover. Men når barna blir for intense, vet hun at hun kan gå til gangdøra og få være for seg selv:
Dette er en av de tingene som må rigges og ordnes her i huset. Enda en tilsynelatende liten ting som må være på plass for å gi rom til diagnosene her i hus. Tulla kan også bli for intens for pus, men da handler det mest om å ville få kose med Zuzu. Og det virker kanskje ikke så ille, men knusekos er nok bare godt for oss mennesker gitt 😉