Problemer med kommunikasjon er noe stort sett alle mennesker med autismespekterforstyrrelse har i en eller annen grad. Man kan ha et godt utviklet språk og allikevel streve med å få forklart hvordan man har det. En del visuelle hjelpemidler finnes for å hjelpe dem med disse utfordringene. Det er noe nytt på markedet som heter moodbands. Disse er ikke kommet til Norge ennå, men de har til hensikt å gi en person med autismespekterforstyrrelse (blant andre), mulighet til å gi signal om hvordan de har det. Dette for å hindre at andre kommer inn og pusher når de egentlig ikke er i stand til å håndtere noe.
Dette er nok litt tidlig for mine uansett. Dessuten handler dette mest om å si ifra om når det er greit å ta kontakt, mer enn å få sagt ifra om andre basisbehov. Mine barn er avhengige av å få mye kommunikasjonshjelp. Og forutsigbarhet. Da er kommunikasjonskort og dagtavler nødvendig.
Her er dagtavlen. Dette er en oversikt over dagen i en helg. Jeg har kjøpt en stor whiteboard som jeg har festet borrelås på hver side av den (2 barn), og bildet over viser hvilken unge planen er for. Som du ser her har jeg satt opp bilde av begge barna på en side, da de skal det samme. Noen barn MÅ ha hver sin, men mine klarer seg med dette foreløpig. Her henger jeg opp en kopi av tioba-øvelsene han/hun skal gjennom for å huske på hva vi skal generalisere (generalisere betyr å gjøre øvelsen i så mange sammenhenger/steder som mulig for å passe på at barnet lærer å gjøre det overalt) ved mulighet. Her skriver jeg også opp beskjeder o.l.
Øverst ser du kortholderne mine. Her legger jeg kort som ofte er i bruk, men ikke akkurat nå. Slik at de er lett tilgjengelig. Disse har jeg laget selv:
Jeg tok en helt vanlig visittkortholder som jeg kjøpte på Staples og limte (med superlim) den sterkeste magneten de hadde på den.
Da klarer den fint å holde 10-15 kort (færre hvis det er borrelås bakpå). Jeg har 4 stykker. Noen av kortene har borrelås bakpå, men de jeg legger ut til siden av planen for å demonstrere at flere ting skal gjøres på samme tidspunkt, er uten borrelås. Disse setter jeg på med en liten magnet. Man kan også bruke «lærertyggis».
På alle rom med en funksjon har vi satt opp «sekvenser» på døren. Det vil si at jeg har laget en rekke med handlinger som alltid skal gjøres på dette rommet. Eksempel er badet har jeg «dosekvens», «vaske hendene» sekvens og «badesekvens».
Her har jeg tatt en borrelås bakpå hver sekvens og en lang som de henger på. Her får vi endel kommentarer fra venner og familie på at de synes det er hyggelig med en påminnelse 😉
Her er sko og yttertøy sekvensen oppe, og fast plass for øreklokker slik at de er lett tilgjengelig. (Hos oss er denne døren ca. midt i leiligheten)
Ellers er det selvsagt matsituasjonen som av og til kan være nødvendig å gi valg i. Der har jeg laget en perm. Første siden står alltid åpen på spisestuebordet, slik at de kan peke/hente kort over hva de vil ha. Begge klarer å si ifra at de er tørste uten kommunikasjonshjelp, og derfor har jeg fjernet det kortet. Vi ønsker ikke gjøre det for lett for dem å hoppe over språk som ett alternativ. Det skal dog sies at vi ikke fjerner noen kort for vi er HELT sikre på at de kan si det uten hjelp.
I bilen ble dette løsningen:
(Remse med borrelås)
Når du blar vil du finne påleggsalternativer, aktivitetsalternativer ++. Denne er kjekk å ha med seg på tur da dagtavlen er litt upraktisk. Dette er en liten perm. Jeg tok ark, delte de i 2, laminerte de og la på borrelås i 2 remser.
Så var det organisering. Det er vanskelig for mine små å leke (og rydde) hvis ikke ting er fordelt i bokser. Og de boksene må være definert til å høre til noe. Så da var det bare å gå til innkjøp av utstyr:
Bokhyller er kjekke til flere ting enn bøker. Barbiedukker og dinosaurer bor her.
«Trofast» fra Ikea er ypperlig til lekelagring, eller klær og lignende også.
Når vi er på kortere turer er en liten nøkkelring med kommunikasjonsbilder veldig kjekk. (Og er de laminerte så kan du ha de med i vann og, men pass på at de er laminert helt ut på utsiden av bilde i så tilfelle ;))
(Gammelt bilde, her er noe tiobautstyr og andre kommunikasjonskort også med.)
I barnehagen er det også dagtavle på plass:
(Tulla sin)
Man har flere alternativer med festing av disse kortene. Du kan bruke teip, lærertyggis eller borrelås. Jeg har valgt borrelås, men det skal nevnes hvis du velger den løsningen: Pass på å ta ALLE kortene med den ene siden av borrelåsen, og ALLE bokser og andre steder du skal ha de hengende med DEN ANDRE siden av borrelåsen. Hvis ikke vil du bli sittende med en irriterende situasjon av å ikke kunne bruke alle kort på alle steder. Og det er frustrerende (stol på en som gikk i den fella!)
Og hvis det er NOE i denne verden du må kjøpe som foreldre med autisme i hus: LAMINERINGSMASKIN!!!!
Så sånn ser det ut her i huset 😉 Så hvis du kommer innom: Ja jeg vet du vet hvordan du skal vaske hendene 😉
– Huset med de rare i.
One thought on “Hjelpemidler: Kommunikasjonsmidler”