Har du noen gang prøvd å klippe håret på en katt? Det har jeg hatt gleden av flere ganger… pjokken er minst en katt, med mye mer muskler… og det er helt utrolig at han kan klare å vri seg så mye! Når håret skal klippes er det full kamp! Det er flere ting som ser ut til å plage ham.

Frisøren… dit kommer vi oss ikke ennå. Jeg må rundt å sjekke etter en modig, fleksibel frisør med god saksehånd for å si det sånn. Stresset er høyt nok med å skulle klippe, enda verre er det at det er masse andre tilstede når vi skal gjøre det. Og det er godt mulig man må sitte på kne på gulvet å klippe ham.

Så vi har til nå brukt maskin! Ikke noe problem tenker man jo. Men han er like ålete når han skal i nærheten av en maskin. Enda mer faktisk, fordi da har du en brumming fra maskinen i tillegg. Vi kjøpte den maskinen som lagde minst lyd, men den lager tydeligvis mer enn nok allikevel!

Vi jaktet etter ham i 3 rom med maskin og saks…

Og jeg skal si det ble kamp… gråt og latter om hverandre. Stakkar gutten er jo så lydsensitiv, men dette er den ene tingen vi MÅ gjøre uten øreklokker… jeg mener, tenk deg åssen han hadde sett ut rundt ørene med disse på!!:

Vel, etter mye om og men fikk vi klipt han… han er litt skamklippet, men heldigvis så er det vinter og luesesong.

Hver vår har han en sveis som gjør meg engstelig for at noen skal spørre hva som feiler ham og om det er alvorlig. Så så ille er det vel ikke! Tulla ble også skamklippet i dag, jeg var på en rull så da tok jeg begge! Heldigvis gror hår ut igjen, og når jeg går tilbake på skolen, blir det IKKE som frisør!