Det er mange ting som skjer i desember som ikke er helt som ellers. Dette er selvfølgelig akkurat det samme i barnehagen. Dette utvikler seg fort til å bli litt utfordrende her i huset.

Luciafeiring

Denne hyggelige eventen pågår akkurat nå i barnehagen til mine små. Foreldre/besteforeldre kommer fra land og strand for å se de små englene sine synge i den lille trappa på fellesrommet i barnehagen. For to år siden var siste gang eldstemann var tilstede ved denne feiringen. Årsaken til at det ikke har blitt gjentatt er enkel. Jeg og pjokken endte med å være i alle deler av barnehagen andre IKKE var. Han hadde ingen glede av tjaset, maset, fremmede og lydene som fulgte med.

I fjor var tulla der, men siden bursdagen hun var i i sommer gikk så dårlig, blir også hun hjemme i dag. Vi koser oss med litt sjokkis, popkorn og favorittfilmen dundrende fra tv

Jeg har selvfølgelig ingen problemer med å springe fra rom til rom med småen jeg, men det oppleves som unødvendig når det ikke er koselig for ungen heller.

Nissefest

Til onsdag er det nissefest i barnehagen. Noe som helt klart kan sammenlignes med en gigantisk bursdag der alle barna er overlykkelige og stappet fulle av sukker. Men sånn skal det jo være. Mine to er ikke like store fans. Begge har sine matgreier, tulla spiser ingenting med sukker i eller på og eldstemann klarer ikke spise i det hele tatt når stresset er høyt. Så da blir det en ekstra feriedag denne dagen. Ikke så rart tenker jeg, men det er klart noen som mener vi burde fått det til. Her er det dessverre denne ekstra ungen (autisme) som må tas hensyn til. Hvis ikke er det nemlig mine to små som lider under det.

Juletrefest

Over nyttår er det juletrefest der de siste kakene i barnehagen og de ganske hjem blir spist opp. Morsom dag med foreldre og unger i fri flyt. Som du helt sikkert har gjettet, kommer vi ikke denne dagen heller. Det kan hende jeg smyger meg ned med noen kaker og kikker på de andre barna som lykkelig springer rundt treet å leker. Da får jeg nok en tåre i øyet mens jeg tenker på det jeg går glipp av? men når jeg kommer hjem, vil virkeligheten fort melde seg. Den eneste som opplever at de går glipp av noe er nemlig meg og faren. Ungene er bare glade for å slippe alt stresset og har koset seg glugg i hjel hjemme med fattern.

Så ønsker alle en god luciafeiring, vår ble ikke så verst den heller !