Autisme · Barn · Barnehage · Foreldre · oppgitt · Politikk · Sint · Skole

Denne rettigheten funker ikke som vi ville… da dropper vi den bare!

Det er sånn “ekspertgruppen” til regjeringen omtaler rettigheten til spesialundervisning. “Nei, dette ble for vanskelig… Tror vi bare gir beng jeg! Uansett hva slags effekt dette har på de funksjonshemmede barna. Pytt.”

Jeg burde vel ikke være overrasket, men allikevel er jeg det. For det er mange deler av samfunnet vi har i Norge som ikke fungerer som det skal. Helsekøene er for lange, men vi fjerner da ikke helsetilbudet fordet! Kommunene er virkelig ikke smørte maskiner som aldri gjør feil, men borte blir de fanken ikke. Rettigheter som at man ikke skal diskriminere kvinner eller mennesker av andre farger blir på ingen måte overholdt i det norske samfunnet idag, men jeg ser ingen som prøver å fjerne retten til det? For det å fjerne rettigheter er nemlig å gå bakover. Ikke fremover! Ikke før det var de med mest behov for en helt spesielt tilrettelagt undervisning som skulle sees på, blir det snakk om å fjerne rettigheter.

Jeg har tenkt mye på dette på de få dagene som har vært siden “ekspertgruppens” uttalelser. Et argument som blir brukt er at de ønsker at barna skal inn i klasserommet. Men hva da med de barna som ikke kan gå inn i et klasserom. Når elevens forutsetninger gjør det umulig å bli sittende i et rom med 15-30 andre elever. Når sanseinntrykkene alene er for mye. Hva tenker da “ekspertgruppen” at man skal gjøre med disse elevene? For fjerner man retten til spesialundervisning, må begge mine barn inn i vanlige klasser. Og jeg kan love deg at det blir månelyst den dagen det skjer. En ting er hvor vannvittig jeg kommer til å klikke i vinkel over et sånt overgrep, men også stakkars elever som må bruke mesteparten av dagen sin med å prøve å overhøre utbruddene, dukke for alt som blir kastet og samtidig prøve å lære noe. Skal man forvente at alle elevene skal sitte musestille og aldri lage lyd eller ha på seg for sterke farger på klærne sine? Skal vi forlange at foreldrene kun kjøper inn stimulifritt tøy? Bruke duftfritt vaskemiddel? Ingen parfyme eller deodorant på elevene? Jeg antar skolene skal gå til innkjøp av nye pulter og stoler slik at de ikke skraper på gulvet? Tannpuss sjekken om morgenen blir morsom…Og dette er bare for å fjerne sansestimuli. Hvordan skal de få de sosiale stimuliene ned på et nivå mine barn kan takle?

I tillegg stiller jeg meg ekstremt skeptisk til en ide om at skolene skal selv vurdere hva slags oppfølging barna skal ha. I dag har man sakkyndige vurderinger basert på et helhetlig behov skrevet av noen som ikke må ta hensyn til skolens ressurser, kun barnets individuelle behov. En av grunnene til at det ikke fungerer som det skal med undervisningen i dag, er at man ikke følger disse vurderingene i dag. (Ikke det at det ikke mange i ppt som er ganske partiske i skolens favør allerede.) Hvordan kan vi da regne med at skolene skal få dette til helt etter eget skjønn da? Det å sende en PPT ansatt til å jobbe direkte på skolen, slik at man er avhengig av å gi tilbakemeldingene ledelsen ønsker for å ha en god hverdag som ansatt på skolen… Nja, her kjenner jeg på skepsisen. Eller kamerat systemet som så fort oppstår. “Jeg skriver det litt vagt her, for jeg ser du har så mye å gjøre i den klassen allerede. Bare gjør så godt du kan du!”

Og hva med når skolens oppfølging er dårlig og ikke følger noen anbefalinger? Hvordan skal foreldrene i det hele tatt vite hva barna skulle hatt? Foreldre ble ikke født inn i denne verden og visste akkurat hva slags oppfølging er best for barnet. Foreldre får ikke en diagnose i handa den ene dagen, og vet akkurat hva som skulle vært gjort i forhold til oppfølging 3 uker senere. For å følge opp er vi avhengig av sakkyndige, og andre profesjonelle som er uavhengig av skolen og dens økonomiske situasjon for å kunne lære oss opp. Gi oss råd når vi står ovenfor skolesystemet i hele sin velde. For å stå opp mot et slikt system må vi ha et lovverk å lene oss på og personer som ser helheten uten å bry seg om budsjetter og tidsklemmer. Ikke minst trenger vi rettigheter som gir oss mulighet til å klage inn til fylkesmann.

Nei, fjerne spesialundervisning er ikke godt nok. Her må det ihvertfall bygges ett nytt system for hvordan man skal ta vare på disse barna før man fjerner rettigheter. Kanskje å fjerne spesialundervisning slik det er i dag kan være rett hvis vi har et bedre og tryggere system klart. Noe som gir de rette rettighetene og garantien om en rettferdig oppfølging basert på barnas behov og ikke økonomi. Når det systemet ligger klart og venter, så kan de fjerne hva de vil for meg. Kalle det hva som helst annet enn spesialundervisning. Men å fjerne en rettighet uten et skikkelig alternativ som ihvertfall virker bedre. Den må de lenger utpå landet med for min del…

3 thoughts on “Denne rettigheten funker ikke som vi ville… da dropper vi den bare!

  1. Viktig innlegg. Jeg håper barna dine får noe som vil fungere for dem. Det er fint at man ønsker å inkludere, men som du får fram: Tilrettelegging er ikke alltid nok eller gjennomførbart i praksis. Fortsett å kjempe, aldri gi opp. Barna dine trenger deg. Og mange barn som ikke har foreldre som våger eller har kapasitet til å si fra selv.

  2. Har vi en barneminister? Hvis jeg hadde mest makt, ville jeg gi alle barn penger til et sted der de kunne bo sammen med familien sin nesten alle pengene, da. Men ikke slik at Norge ble fattig.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *