Anmeldelse · Autisme · TV

Serieanmeldelse: The good doctor

På Tv2 sumo har det begynt en ny serie om En autistisk lege.

Beskrivelsen Tv2 Sumo har valgt er: “En ung autistisk kirurg med ekstraordinære egenskaper rekrutteres til kirurgisk barneavdeling ved et prestisjefylt sykehus. Men problemstillingen kommer for dage: Kan en person uten evne til å relatere til andre mennesker redde liv?”

Du kan se den HER! 

Jeg er veldig glad i legeserier og kastet meg naturlig nok over denne med liv og lyst 😉

En liten OBS! er at denne anmeldelsen er kun basert på pilotepisoden, og derfor er det vanskelig å si noe om den holder seg videre ut i serien.

Jeg liker veldig godt valget av skuespiller for denne rollen. Etter å ha sett ham i Bates Motell som er mulig å se på Netflix var jeg overbevist om at han kunne klare den kompliserte utfordringen med å vise de forskjellige sidene til en med autismespekterforstyrrelse. Den store spenningen lå mest i hvilken type autistiske trekk de ville velge. Den klassiske ufølsomme autisten som er favorisert i serier som The big bang theory og Benedict Cumberbatchs Sherlock Holmes passer godt for en kirurg, men så var det dette med å ha medfølelse da. Og hva med disse typiske bevegelsene som mange med diagnosen har?

Vel, jeg ble gledelig overrasket. For det første: Den unge legen er ganske tydelig autistisk, og ikke av den ufølsomme typen, heller en stillere, mer undrende type! Det blir tidlig avklart at den unge mannen ikke bare har autisme, men også “savantsyndrom”.

Wikipedia kan fortelle følgende om savantsydrom:

En autistisk savant (historisk også beskrevet som idiotsavant) er en autistisk person med savantsyndromet. Savantsyndromet beskrives som det å både ha en graverende utviklingspsykologisk eller mental hemmelse og samtidig ekstraordinære mentale ferdigheter.

Dette gjør det så mye enklere å respektere serien. De bruker de rette diagnosene og beskrivelsene for å forklare denne unge legens adferd. Og dette kan kanskje hjelpe til å forhindre ideen om at alle med autisme er fantastiske til et eller annet.

Adferden til Dr. Murphy (hovedpersonen) er mild, undrende og nysgjerrig. Han mangler mye mimikk i ansiktet, og ikke før stresset går ganske høyt opp blir det tydelig i ansiktsuttrykket hans. Han stiller utfordrende spørsmål som går rett inn i komfortsonen til karakterene rundt ham. Jeg ble også glad over at de, ihvertfall ikke så langt, har sagt noe om hvilken autismediagnose han har. Siden vi går mer og mer bort fra Asperger/Barneautisme/Atypisk osv merkelappene, er det fint å se at det er et progressivt syn på dette fra tvbransjen også.

Alt i alt vil jeg gi den en solid femmer basert på denne episoden! Så håper jeg at den vil holde seg <3

 

One thought on “Serieanmeldelse: The good doctor

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *