Autisme · Barn · Bursdag · Foreldre · Glede · Oversensitivitet · Stress

Bursdagsselskap, du milde himmel!

Når julen er over, er det ofte bursdagsselskap som står for turen her i Annerledeshuset. I fjor tok vi en helt annerledes bursdag. En såkalt “kom innom når det passer” bursdag. Dermed kom folk innom når det passet sånn, men hver for seg. På denne måten var det veldig rolig. Dette fungerte fint, men jeg opplevde at ungene ikke helt skjønte at det var deres bursdag. Ja, de fikk pakke, men det så liksom ikke ut til å helt kobles til bursdag. Og med ekstremt liten mulighet til å forklare hva bursdag er, blir det vanskelig.

Når årets bursdager skulle planlegges (måneder i forveien selvsagt, finnes ingenting som heter “på sparket” her i gården) hadde jeg dette i bakhodet. Med tanke på at eldstemann hater når folk rundt han synger (mistenker at han hører vær eneste stemme) så kan vi ikke ha bursdagssang. Så jeg vurderte frem og tilbake. For at alle skulle kunne komme ville flere små selskaper vært best, men da får vi det samme problemet med å få de til å forstå konseptet med bursdag. Hvor mange bursdager har man liksom??

Så da var alternativet å ha et stort selskap, men da trenger vi masse plass for å kunne sikre at vi kan skjerme dem når nødvendig… Heldigvis jobber Mim på skole, så vi leide der. Der hadde de stor aula, eget filmrom, kjøkken og et eget rom barna kunne skjermes på var ikke noe problem å finne. Nettdekning funket som bare det og nært mange var det og.

Tulla har noen venner i barnehagen som vi inviterte, så slang vi på alt av familie og tenkte at nå smeller det vel… På den andre siden har mange spurt meg mang en gang om jeg VET at det ikke funker å ha bursdag for dem som “vanlig”, og jeg blir liksom litt svar skyldig. Jeg har prøvd før uten særlig vellykket resultat, men da var jeg også mye mer uerfaren. Visste mye mindre om hva som krevdes…

 

Så i går hadde vi bursdag. 35 minutter inn i bursdagen, satt de på et annet rom på hvert sitt nettbrett… allerede utslitte. Mim satt med dem og sørget for at alt gikk som det skulle. De var tilstede så lenge de klarte, men det ble fort for mye lyd og inntrykk. Jeg prøvde å åpne en pakke med tulla, men hun klarte ikke forholde seg til gaver i tillegg til alt annet og snudde seg bare rundt.

Jeg og tante var på barnevakt når de var ute blant folk, Mim var ipad vakt og pappa fikk jobben med å prate med gjestene, Bess var pølse- og kakeansvarlig. Allikevel var det perioder jeg måtte leie inn venninner til å hjelpe med enten mat eller barn… De var borte fra selskapet vel en time for å sitte på ipad… så var det en god stund de satt å så på film (på første rad). Den ene gangen så tulla at noen kom inn for å sitte bak dem å se på filmen. Til og med det ble hun sint for. De var nok ikke inne sammen med de andre barna i toppen 45 minutter tilsammen. Det varte i ca 2,5 time…

Det gikk så bra det kunne gå er det vi har landet på. Tulla måtte noen være en halv meter unna til enhver tid for å hindre at hun slo eller kastet noe. Jeg fikk en bil i hodet og flere fløy, men jeg fikk stoppet det før de traff andre. Ellers var tante sikkert opp og ned trappen 10 ganger på rad for å ta ballongen opp igjen til en stresset tulle hadde kastet ned fra toppen. Junior gikk heldigvis hver gang det ble for mye, som jo er mye lettere å forklare.

Oppsummering:

Ingen sanger ble sunget.

Ingen lys på kaker ble blåst ut. Jeg hadde lysene, men vi fikk ikke barna inn igjen i rommet samtidig.

Alle fikk gå å spise/leke/se på film når det passet dem. Har ikke mine noen regler om å sitte pent å spise, er det ingen grunn til at andre skal måtte det heller.

Jeg endte med å legge gavene uåpnet på et bord og de ble åpnet hjemme etter selskapet var over!

Alle fikk godtepose før de dro hjem!

Alt i alt, ikke så galt. En kjapp analyse etterpå sier meg at de på ingen måte skjønner noe mer av bursdag nå. Så om dette blir løsningen neste år, tviler jeg litt på. Men er det en ting jeg vet så er det å ikke si noe bankers nå. Mye kan endre seg på et år. Men om noen spør fra nå av kan jeg ihvertfall si at ungene synes dette var vanskelig, så derfor må vi nok vurdere fra år til år om de takler dette godt nok!

Avslutningsvis må vi takke noen for innsatser:

Tante Aurora: Takk for kjempegod oppfølging av tulla vår <3 Du var helt suveren! Og hjelp til å få alt klart og rydding av lokaler!

Mim: Takk for tilrettelegging og ipadvakt, hjelp i planlegging og hjelp til å få alt klart og rydding av lokaler!

Bess: Mye god mat<3 Tusen takk! Og også for hjelp til å få alt klart og rydding av lokaler!

Aina: Takk for vikariering som skyggen til Pjokken!

Jannicke: Takk for serveringshjelp!!

Til resten; Takk for takhøyde for rare bursdagsløsninger<3 Det kan ikke forklares hvordan det er å se ut i et rom å se hver eneste en se tilbake med forståelse i blikket. Det varmer veldig!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *