For sånn må det bli, når begge går på spesialavdeling! Tross alt, det er jo ingenting som indikerer at det ikke kan gå? Tja, unntatt alt da. 

Så her følger hvordan vi gjorde det. Fjorårets bursdager blir gjentatt hvert år heretter, og jeg håper flere kan ha bruk for den relativt enkle «oppskriften» vår <3

Junior ville ha bursdag hjemme, eller han ville ha alle barna på skolen hjem, og dermed tolket jeg det som at han ville ha bursdag hjemme… Ja da må man bare prøve seg frem da! Så det første jeg gjorde var å ansette 2 ekstra personer til å hjelpe til. Tante Aurora fikk jobben med å følge opp tulla og min venninne Elise stilte opp som pølsemaker og servitør for dagen.

Her gjelder det å være forebyggende. Jeg visste at tulla ville streve, derfor fikk hun en egen «assistent» for dagen. Jeg tok selvsagt ikke feil… Hun måtte ha mye hjelp. Og for å kunne snakke med foreldrene som kom, så ville vi jo ha litt frihet til det og, så hjelp på kjøkkenet var fantastisk. Dermed var vi godt rustet for bursdag. 

Invitasjonen var «autismevennlig». I tillegg til all den vanlige informasjonen skrev jeg en plan på invitasjonen. Siden de fleste som kommer har en eller annen diagnose der planer er godt for forutsigbarheten, så syntes jeg dette var en god ide. Hva skjer og når er kjekt å vite.

Bursdagen var kortere enn normalt. Vi satte den til 1,5 timer. Det er mye stimuli i en bursdag og dette var en måte å tilrettelegge. Ca 1 time og 15 minutter er det jeg vet mine pleier å tåle. De siste 15 minuttene settes for at alle skal ha litt tid til å komme seg inn og ut av huset på. Man vil helst ikke ha en altfor overfylt gang med så mange barn med autisme. 

Jeg gjorde blåkopi av bursdagen til junior når det var tullas tur. Hun fikk NØYAKTIG den samme bursdagen. Det eneste var at tulla trengte ikke egen assistent når hun var i egen bursdag. Da handlet nemlig alt om henne og sjalusitrollet hun er plaget med, var borte.

Pølser og kake kom ut samtidig. Istedet for å prøve en todelt bordsetting, valgte vi å ta alt på engang. Om ungene bare vil ha kake… ja da vil de bare ha kake da… Det er da bursdag! Og ellers var det pølser og brød som stod på menyen. Vi hadde popkorn og godteposer. Vi er så heldig å ha sanserom med ballbasseng og dette ble benyttet med stor glede. Vi har et lekerom med tv og netflix, pluss at barna har vært sitt soverom med leker i. Barna fordelte seg fint og det var en voksen i nærheten hele tiden. Men støyen var minimal i alle andre rom enn i ballrommet. Vi stoppet barna og tok de ut av ballrommet et par ganger i junior sin bursdag for å roe ned, men i tullas bursdag trengte vi ikke det engang for barna tok pause selv. Foreldrene satt mye!! Et av barna kom uten foreldre, 2 mammaer koste seg og satt stort sett og en veldig morsom pappa var med å hjalp til litt her og der, spesielt på ballrommet 😉 Det er kjekt med noen trygge fedre som ikke blir lett redde inne på et rom som det! Vi mammaer har en tendens til å være ganske lettskremte på sånn herjing 😉

2 bursdager kom og gikk. Ingen hylte, ingen meltdown, ingen slosskamper. Barna satt og spiste fint, lekte fint, roet seg lett… Tilbakemeldingene fra foreldrene? Blant de roligste bursdagene de hadde vært på noen gang!

Hvordan er det mulig? 

For å være ærlig er jeg ikke helt sikker. Jeg vet planen ofte hjelper, men jeg vet jo ikke om foreldrene har gått gjennom planen med dem før de kom eller ikke.

Vi er tydelige, og det hjelper ofte.

Vi styrte de nok mer enn man ofte gjør i andre bursdager, men ikke veldig mye tror jeg.

Vi droppet å sette mange krav til hva som skulle spises når og sånt, men det var nå det eneste vi sånn sett endret noe særlig på.

Vi hadde større voksentetthet enn mange.

Færre barn.

Kortere bursdag.

Det som var resultatet var allikevel at vi hadde 2 helt vanlige bursdagsselskap. Og det hadde jeg aldri trodd var mulig for et år siden. Jeg vet ikke hva andre familier og barn med ASD opplever på bursdager, men hvis jeg kan gi en anbefaling? Prøv! Finjuster der du kan, men det gikk over all forventning her ihvertfall. 6 barn med diverse diagnoser, 5 av dem med ASD og selvsagt en variasjon av tilleggsutfordringer. Det gikk som en drøm. Noe som beviser et viktig poeng for meg. Tilrettelegging fungerer. Fellen jeg og såååå mange andre foreldre til barn med en diagnose går i er å legge for mange forventninger på barna. «Bursdager skal være sånn og sånn. Vi må invitere alle. Vi må ha gele selv om ingen liker det». Denne fellen har jeg vært begravet i mange ganger. Når jeg sluttet var da jeg virkelig kunne se klart og tilrettelegge slik at ungene faktisk kunne ha den bursdagen de ønsket seg.

Så er det viktig for alle å huske på at det som fungerer for oss, fungerer ikke nødvendigvis for alle andre. Vi har ikke svaret for hva som er riktig. Det er mange barn med ASD som ikke vil ha bursdag engang. Det må også være greit. Individuelle løsninger for individer. Sånn er det bare. Men, det kan være at du, som jeg, har låste tanker om bursdager, og da kan dette være en måte å få det til på. Lykke til <3